De har spilt i 36 land – torsdag kommer de til Hulen

Første gang Datarock spilte på Hulen, som feirer 50-årsjubileum i år, brukte de trommemaskin og framførte først og fremst tributtlåter til andre artister. Siden den gang har bandet  gitt ut en rekke album og EP-er, og spilt konserter i 36 land.

I mars gav de ut «Face the Brutality», deres første studioalbum på 9 år.

– Den musikkverden som Hulen representerer, den varer nok evig. Jeg startet på Hulen da jeg var tenåring, nå er jeg 42 år. Hulen har vært viktig gjennom hele min karriere, sier frontmann i Datarock, Fredrik Saroea, til Studvest. 

Nå skal han og bandet spille på hulen i fjellet på Møhlenpris igjen, på torsdag. Vokalisten mimrer tilbake til den første konserten de spilte på Hulen.  

– Jeg var så stresset! Tanken på hvor mange gode band som hadde stått på den scenen der, var veldig nervepirrende.

For å virke bedre enn det de selv fryktet at de var, bestemte bandet seg for å leie inn mannskoret «The New Traditionalists» til å kore på scenen.

– Koret besto av omtrent tjue frivillige, fullstendig drita kompiser. En av dem jobbet på Haraldsplass, og stjal sykepleierbukser til hele gjengen. Så troppet de opp og koret til sangene våre.

Han mener å huske at han og Ketil Mosnes strålte til sammenlikning.

• Det startet på loftet til Anders – nå tar de konseptet til Vaskeriet

– Det er dette som er så spesielt med Hulen – det er et seriøst sted, med ordentlig flinke folk og gode artister. Samtidig er det et studentsted, frivillig drevet, og det merkes – stemningen er aldri for høytidelig, og det er lov å utfordre seg selv og teste grenser.

– Hulen har utdannet masse flinke folk, både av artister, lyd- og lysteknikere og bransjefolk. Vi som band, men også Bergen som kulturby, har mye å takke Hulen for, mener Faroe.

Har spilt foran 25 000 mennesker

Det tok noen år før Datarock anså seg selv profesjonelle nok til å spille uten strategiske distraherende gjesteopptredener. I 2006 ble de invitert med på en omreisende musikkfestival i Australia.

– Vi trodde det kom til å være et lite telt som ble plassert rundt i tilfeldige parker rundt om i landet. Vi dro ned uten hjelpere eller teknikere. Så viser det seg at vi skal spille før James Brown på hovedscenen på svære stadioner.

Bandet spilte foran 25 000 folk, kun tre nordmenn med instrumentene sine.

– Vel, vi prøvde oss på en velkjent vri først. Av gammel vane fant jeg en gjeng med BMX-kids på gata og spurte om de ville være med som sceneshow. De viste seg å være helt elendige, de kunne ingen triks. Da bestemte vi oss for å være bare oss på scenen – og det gikk veldig greit, forteller Faroe.

Men før alle eventyrene med Datarock, hang han altså mye på rockeklubben Hulen. Den konserten han husker best fra ungdommen, var U.S. Maple på nittitallet.  

– Det var helt legendarisk. Ikke fordi de var så gode – de var helt ute, som sørstatsalkiser, hele gjengen, ler Faroe.

Den konserten var en viktig opplevelse for vokalisten, forteller han.

– Noe med det showet streber jeg ennå etter å få med i mine egne.

– Herregud, nå gleder jeg meg til torsdag. Det blir helt vilt å spille der igjen.

• Anders (43) langer ut mot seminarene: – Folk sover over tastaturet, roter med Facebook, ser på Netflix, spiller spill og maser høylytt over hvor full de har vært i helgen
• – Vi har gått gjennom dårlige perioder og bra perioder