Bærekraft i bredden

I en kommentar 9. februar skrev Studvest-journalist Inger Blom Huus om rektorroasten som ble avholdt under SDG-konferansen på Universitetet i Bergen (UiB). Hun melder at vi må løfte debatten om bærekraft på universitetet ved å formidle konkrete tiltak som treffer hverdagen, heller enn å diskutere utopiske visjoner i et ekkokammer. Jeg er enig i at vi må løfte debatten.

Hverdagstiltakene og alle de små og store valgene vi tar er viktige. Dette gjelder også de store overbyggende valgene vi tar som universitet. For å løfte debatten er det viktig å se bredden i alle bærekraftstiltakene våre.

• Innlegget som svares på: – Behov for miljøsatsinger som selv ikke universitetsledelsen har troen på?

De driftsmessige tiltakene er viktige, og vi kartlegger den samlede effekten av dem i universitetets klimaregnskap. For å sikre transparens og bred deltagelse i klimaarbeidet ligger klimaregnskapet tilgjengelig på nettsiden uib.no/bærekraft.

Vi har over en årrekke jobbet med grønne energitiltak som utbygging av solceller på flere av takene våre, og vi planlegger å etablere en varmepumpe på Realfagbygget som benytter sjøvann. Slike tiltak virker. Vi velger også å gjenbruke både møbler og bygningsmasse. Denne satsingen omfatter store prosjekter som ombygningen og innredningen av vårt nye administrasjonsbygg i Nygårdsgaten 5, men også mindre prosjekter som en egen møbelbyttegruppe hvor enhetene på universitetet kan samarbeide om gjenbruk av møbler.

Vi løfter, analyserer og videreutvikler bærekraftsarbeidet. Den nasjonale SDG-konferansen er et UiB-initiativ.  Konferansen samler årlig stemmer fra akademia, politikk og næringsliv fra hele verden for å diskutere viktige temaer innen bærekraft. I år hadde vi blant annet statsminister Jonas Gahr Støre og Holbergprisvinner Sheila Jasanoff som deltagere.

Den bredere SDG-satsingen vår finnes også i utdanningene vi tilbyr, og vi har egne SDG-emner. Ett av disse er semesteremnet Hav-klima-samfunn, kanskje best kjent om One Ocean Expedition. I dette emnet tok 90 UiB-studenter et semester om bord skipet Statsraad Lehmkuhl, og fikk en tverrfaglig innføring i bærekraft med særlig fokus på hav og klima. 

Hvert år engasjerer vi fire studenter som bærekraftspiloter, som tar et ekstra ansvar for å spre informasjon om de forskjellige bærekraftstiltakene blant studenter og ansatte.

Likevel er forskning og utdanning det viktigste vi bidrar med i den bærekraftige omstillingen. Forskningsmiljøene på UiB har bidratt til denne omstillingen over lang tid. Eksemplene er mange. Vi har et tverrfaglig forskningsmiljø som arbeider med storskala utbygging av havvind, og vi huser et internasjonalt ledende klimaforskningssenter med forskere som bidrar til klimarapportene til FNs klimapanel. Studentene får del i disse fagmiljøene. 

Forskere og studenter velger fritt hva de vil forske på og studere.  Nylig fikk vi fire nye forskningsprosjekt fra det europeiske forskningsrådet (ERC). ERC-finansieringen er noe av den mest prestisjefylte i Europa, og det legges ikke tematiske føringer på prosjektene. Likevel handlet tre av de fire nye prosjektene våre om bærekraft. 

Jeg er enig når Inger Blom Huus skriver at vi må løfte debatten om bærekraft på universitetet. Et godt første steg er å anerkjenne bredden i arbeidet vårt med bærekraft. Det håper jeg vi kan arbeide for å løfte sammen i tiden frem til den neste SDG-konferansen.