Hvorfor sier dere ikke noe om Gaza? 

Heisann dere. 

Jeg sitter her og har eksamensperiode og skal liksom prøve å være student, men siden 7. oktober i fjor, har ikke det vært spesielt lett. 

Jeg synes det er utrolig rart at vi som psykologistudenter har vanlige timer med forelesere som ikke sier noe som helst om det pågående massedrapet på Gazastripen. 

Jeg synes det er utrolig rart at det ikke har kommet noen uttalelser fra fakultetet, hva som helst. 

Det er som om universitetet og studiene våre er separert fra verden for øvrig. Dette påvirker oss veldig. 

For eksempel våknet vi i dag opp til nyheten som at en teltleir for internt fordrevne er bomba, og folk er brent levende og delt i biter. Jeg savner at vi snakker om dette som universitet og som fakultet. 

Spesielt ved Det psykologiske fakultet vet vi de vanvittige konsekvensene av dette. 

Og nei, det er ikke vi som sitter her i Norge det er synd på, men vi påvirkes av verden utenfor, og det knuser hjertene våre å sitte å følge med på det som skjer.

Det påvirker også konsentrasjonsevnen i voldsom grad. Hvordan skal vi klare å sitte å pugge mens verden brenner? 

Bare 15 minutter etter at jeg har fått nyheten om teltleir-massakren skal jeg liksom sitte og pugge navn på ulike deler av basalgangliene i hjernen. Det føles helt fjernt å skulle fokusere på det nå. Jeg har behov for å gå i demonstrasjon, snakke med venner, sørge, ta nattevakt i Palestina-teltleiren på Muséplassen. 

Og det som skjer gjør jo at man mister troa på hele grunnen til at man studerer. Hvorfor skal vi gjøre det egentlig, hvis fakta, opplysning, diplomati, alle disse ordene relatert til utdannelse, ikke har noen tyngde? Hvis massedrap kan livestreames i 2024 foran øynene på alle verdens ledere? 

Jeg savner at vi snakker om disse tingene. Jeg savner at universitetet er levende og en del av samfunnet og samtiden sin. Det er jo derfor vi studerer, er det ikke? For å gjøre verden bedre? Så hvor er vi når slike ting skjer? Passer det ikke inn i timeplanen? 

Jeg savner et universitet og et fakultet som følger dette opp, tar stilling, og tar vare på studentene sine, og de ansatte forøvrig.

Hva tenker dere?