Terskelen for å avslutte akademiske samarbeid bør ikke gå ved folkemord

Professor Karl Harald Søvig, dekan ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), avviser å avslutte utvekslingsavtalen fakultetet har med Tel Aviv University (TAU). I Bergens Tidende (BT) den 28. februar sier han at «boikott bare er aktuelt ved grove folkerettsbrudd». 

Uttrykket «grove folkerettsbrudd» er ikke et juridisk begrep, selv om hva som utgjør et «folkerettsbrudd» alltid i prinsippet kan defineres folkerettslig, og grovheten kan variere. Søvig sier selv til BT at «folkemord er et grovt folkerettsbrudd». 

Det virker som Søvig mener at terskelen for å avslutte et akademisk samarbeid bør ligge ved folkemord, og da kun etter en endelig dom fra en internasjonal domstol. Det mener vi er en språkbruk som ligger nokså fjernt fra hva som vanligvis forstås med et grovt eller alvorlig brudd på folkeretten, som ikke trenger å bety en så alvorlig straffbar handling som folkemord. 

I tillegg gir det en skyhøy terskel for i det hele tatt å kunne vurdere å avslutte samarbeid med partnere som med stor sannsynlighet deltar i, eller støtter opp under, svært alvorlige brudd på menneskerettighetene og folkeretten.

Folkerettsdomstolen (ICJ) har uttalt at det er reell og nærliggende fare for at det finner sted et israelsk folkemord på palestinerne i Gaza. Stort mer alvorlig kan ikke menneskerettslige situasjonen bli. Det fremgår også av domstolens egen beskrivelse. 

Men uavhengig av om Israels handlinger til syvende og sist blir klassifisert som et kriminelt folkemord eller ei, er det neppe tvilsomt at Israels krigføring i Gaza både fortjener en karakteristikk som alvorlige brudd på folkeretten, og etter alt å dømme utgjør forbrytelser mot menneskeheten slik det er definert i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og i den norske straffeloven § 102. Det handler om systematiske og omfattende angrep mot sivilbefolkningen i Gaza i form av blant annet forsettlige drap, fordrivelser, bevisst bombing av mennesker på flukt og av sivile mål, samt utsulting og avskjæring av medisinsk nødhjelp. 

Til og med USAs forsvarsminister, Lloyd Austin, innrømmet nylig offentlig at over 25 000 kvinner og barn har blitt drept i Gaza siden 7. oktober, mange på helt grusomme måter.

Å si at det som skjer i Gaza i dag ikke kan kalles grove folkerettsbrudd, representerer etter vårt syn et ganske ekstremt syn som ikke er juridisk fakultet i Bergen verdig når det kommer fra øverste leder. 

Vi mener Søvig seriøst burde vurdere om det er tjenlig at han fortsetter som dekan, med den svekkelse av fakultetets omdømme i samfunnet som det vil kunne få. 

Når det gjelder TAU, er det godt dokumentert andre steder hvordan dette universitetet har stilt seg bak den aggressive krigføringen mot Gaza. Vi vil istedenfor til slutt minne om de akademiske rettighetene til våre palestinske kollegaer og medstudenter, som bokstavelig talt ligger i grus. I denne situasjonen har akademia ved UiB et selvstendig ansvar. 

Dette handler ikke om «symbolpolitikk» som professor Søvig hevder i BT, men om å stille aktivt opp for vern av grunnleggende akademiske verdier og menneskerettigheter. 

Universitetsstyret må sørge for å avslutte avtaler om studentutveksling med israelske institusjoner som aktivt støtter krigføringen mot sivilbefolkningen i Gaza. 

Og det juridisk fakultet må å avslutte sin samarbeidsavtale med TAU.