Universitetsøkonomisk løypemelding

Sektor for forskning og høyere utdanning erfarer nå store omveltninger. Vi har inntrykk av at det både blant studenter og ansatte hersker usikkerhet om hva det innebærer. Her skisserer vi her noen av de økonomiske utfordringene sektoren og Universitetet i Bergen (UiB) står overfor i årene fremover.

Tallenes tale

Som offentlig universitet blir UiB hovedsakelig finansiert fra Kunnskapsdepartementet. Mye av denne grunnbevilgningen er basert på antall og type studieplasser.

I tillegg kommer det inntekter som baserer seg på aktiviteten som årlig foregår ved UiB. Disse gjelder for produksjon av studiepoeng, fullføring av studieprogram, fullføring av disse på normert tid og antall fullførte doktorgrader.

Tidligere fikk universitetene også uttelling for publiserte forskningsartikler, kvaliteten på disse, for innhenting av eksterne forskningsmidler, og for antall utvekslingsstudenter. Alle disse er nå fjernet.

Det betyr at de resultatbaserte inntektene ved universitet og høyskoler, nå nesten utelukkende følger studentene. Regjeringen ønsker videre at vi tilbringer færre år på universitetet og kommer oss raskere ut i arbeidslivet.

Regjeringen legger heller ikke skjul på hvilke fagområder de ønsker universitetene skal prioritere. Finansieringskategoriene for ulike studieprogram er nemlig også endret. Her er de store taperne psykologifag og fag for utøvende kunst.

Som om ikke dette var nok, har regjeringen ikke tilstrekkelig kompensert grunnbevilgning for lønns- og prisøkning. Grunnet blant annet økte energikostnader, har inflasjonen vært uvanlig høy. UiB rammes av denne på lik linje med andre bedrifter, og manglende kompensering av økte lønns- og priskostnader innebærer en realnedgang i kjøpekraft. Vi får altså mindre for pengene enn vi gjorde før.

I perioden 2026-2028 viser prognosene at realnedgangen vil utgjøre 2,4 prosent av UiBs totale budsjett, som om fire år vil beløpe seg til cirka 160 000 000 kroner. Realnedgang er en situasjon som er helt unik både for UiB og sektoren ellers.

Det handler om studentene

Ny finansieringsmodell gjør oss videre mer sårbar for variasjoner i søkertall. Beregninger viser attpåtil at antall studenter i Norge kommer til å synke fra 2029. Det innebærer hardere konkurranse institusjonene seg imellom.

Heldigvis for UiB er vi blant landets fremste og mest populære universiteter, noe vi skal fortsette å være. Vi opplevde en økning på 8 prosent flere søkere i år, størst blant de store universitetene i landet. I tillegg befinner UiB seg i verdens vakreste by, som er et stort trekkplaster. Lite tyder derfor på at vårt universitet først kommer til å merke nedgangen i antall studenter, ei heller kjenne den kraftigst.

Vi må likevel få mest mulig ut av hver enkelt student, samt redusere frafallet blant dem. I dag faller i snitt 22 prosent av oss fra vårt påbegynte studieprogram, de fleste tidlig på bachelornivå. Som oftest er dette plasser som ikke kan fylles opp igjen, og som dermed ikke genererer resultatbaserte inntekter for universitetet.

At resultatbaserte inntekter i stor grad følger studentene, tilsier at vi er nødt til å jobbe mer for å bedre lærings- og studiemiljø. Slik kan vi oppnå høyest grad av produktivitet, samt sørge for at flest mulig av oss blir værende ut hele studieprogrammet.

Veien videre

Som mange vet, opplever enkelte fakulteter ved UiB særskilte økonomiske utfordringer. Særlig gjelder dette Det psykologiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Det er imidlertid viktig å presisere at dette i stor grad skyldes økonomiske utfordringer internt ved fakultetene, noe Studvest jevnlig har dekket. Selv om ny økonomisk virkelighet virkelig ikke hjelper på, understreker vi at den overordnede økonomiske situasjonen ved universitetet er under kontroll. Det jobbes kontinuerlig med å opprettholde denne.

Fremdeles må vi ta innover oss alvoret, nemlig at universitetsøkonomien er og forblir trangere enn før. Det innebærer et mer begrenset handlingsrom enn tidligere, med påfølgende prioriteringsspørsmål. Mange av disse prioriteringene skal også gjøres på lokalt nivå, ved ulike program, institutt og fakultet.

Derfor ønsker vi avslutningsvis å rette oppmerksomheten mot de mange studentrepresentanter i UiBs styrende organer, på alle nivå. Deres rolle er riktignok å se helheten, og ivareta sine respektive avdelingers interesser, uten å favorisere sine medstudenter.

Våre representanter er likevel nærmest til å fremlegge studentperspektivet i ulike saker. For i økonomisk trange tider, er det viktig for oss at ingen grupper ved UiB rammes uproporsjonalt – studenter er intet unntak. Derfor er det essensielt at disse representantene sørger for at studentperspektivet tas høyde for gjennomgående, slik at vi ikke mister fokus på opprettholdelse av høy utdanningskvalitet, ved å fortsette arbeidet med å styrke studie- og læringsmiljø.

Selv om det foreligger flere økonomiske usikkerhetsmomenter i årene fremover, forblir énsannhet stående urokkelig: Lykkes vi studenter, lykkes også Universitetet i Bergen.