Deltar i Portettmesterskapet, men føler seg ikke som en portrettmaler

Portrettmesterskapet er en konkurranse der seks kunstnere får bryne seg på å lage et portrett av en kjent person, med bare fire timer til rådighet. Hver av de kjente personene får lov til å ta hjem det portrettet de liker best. Et dommerpanel bestående av tre eksperter velger ut to kunstnerne i hver episode, som går videre til semifinalen.

Røpealarm: Om du ikke har sett første episode av Portrettmesterskapet bør du se en annen vei. Gard Sture, som i høst startet på en bachelor i kunst ved fakultet for kunst, musikk og drama (KMD) er en av dem som har kommet gjennom nåløyet til semifinalen. 

– Jeg har malt en del portrett, men jeg tenker ikke at jeg først og fremst er en portrettmaler. Jeg liker å male mennesker, men da er det ikke viktig at det er portrettlikhet, sier Sture.

Hvis det er ett ord som går igjen hos de tre dommerne som vurderer maleriene i Portrettmesterskapet er det nettopp portrettlikhet og fokus på at modellen skal ligne på personen som portretteres.

Til tross for at Sture ikke er så opptatt av dette, fikk han kompliment av dommerne for at portrettet hadde god portrettlikhet og selveste Åge Alexandersen valgte å å ta med Stures portrett hjem.

Kunstnerspire fra ung alder 

Sture syntes det var en positiv opplevelse å være med på realityprogrammet. 

– Det var overraskende gøy å være med. Jeg likte oppmerksomheten. Jeg er jo kunstner, så jeg må like litt oppmerksomhet. Men, det var skummelt og vanskelig å male med alle kameraene og folkene. Jeg kunne malt mye bedre hjemme, mener han.

Foruten realitydeltakelsen er Gard Sture nyinnflyttet som kunststudent i Bergen, men den kunstneriske utdannelsen har likevel pågått lenge.

– Når startet du å male?

– Jeg startet da jeg var 12 år gammel. Jeg tegnet før det, sånn som alle barn, men jeg tegnet nok mer enn de fleste. Jeg har hatt lyst til å bli kunstner hele livet. 

Meningen og symbolikken i maleriene til Sture er ikke så klare for ham. Det er ikke det som i utgangspunktet er viktig, forklarer den unge kunstneren.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av hva motivet er. Jeg er mest interessert i å utforske farge og flate. Selve det å male er det jeg er interessert i. Da er det ikke så viktig med symbolikken. En eller annen mening kommer etter hvert, men det er ikke det som er inngangsporten.

Ønsker å leve et «standard kunstnerliv»

Maleprosessen pleier å starte med at han velger et motiv, gjerne et gammelt fotografi, slik som gamle familiebilder fra 70-tallet. Deretter tegner han fra bildet på ipaden sin, endrer komposisjon og finner en palett før han maler det.

– Det er veldig vanskelig å male fra fantasien, jeg må ha noe å se på.

Som kunstner ønsker Sture å klare å leve av kunsten og leve det han kaller et «standard kunstnerliv».

– Jeg ønsker å leve et kunstnerliv der jeg stiller ut, har oppdrag, har utsmykningsoppdrag på skole og private utstillinger på siden.

De neste årene er det midlertidig kunstutdannelse og studentliv i Bergen som står for tur. En by han bare hadde vært i noen få dager før han flyttet hit i høst, men synes er vakker. 

– Det jeg liker aller best med Bergen er landskapet, at man har naturen og fjell så tett på. Jeg liker at det er brosteinsgater og så mange forskjellige nivåer.

De ulike nivåene Bergen har å by på har ikke latt seg utforske så langt, da det er kunsten som står i fokus.