Den innelåste studenten

Døra går igjen bak oss. Vi er alene.

En mann med hvit genser og svart joggebukse. Student. Det er det eneste jeg vet om personen som sitter foran meg.

Og at han er innsatt. For hva, vet jeg ikke enda.

Innestengt

Morgenlyset har akkurat truffet Bjørgvin fengsel. Nattens regn har satt sitt preg på markene som omringer bygningene, mens marskulda nekter å slippe taket og la våren spire frem. Det lave, tunge skydekket forsterker følelsen de ruvende gjerdene gir i det man trer inn porten.

Innestengt.

Her sitter drapsmenn og voldtektsmenn, narkotikahandlere og svindlere. Menn som en dag i livet har følt friheten bli tatt fra dem ved følelsen av kaldt metall rundt håndleddene. Menn som alle har vært gjennom lange dager i rettssaler og forvaring før de har fått sin dom av rettsvesenet. Menn som alle deler samme skjebne.

Innsatt.

Dømt til nesten 20 år

En av dem, er «Tom».

«Tom» har ikke kjent på følelsen av å gå langs gaten som en fri mann siden han ble pågrepet for snart ni år siden. Han var 25 år da han havnet under kontroll av lovens lange arm. Siden har han gått gjennom mange ulike fengselskorridorer. Fra lukket avdeling til soning i lavsikkerhets-fengsel i Bjørgvin. Hva gjør man når man får vite at de neste tiårene skal tilbringes innenfor murene? For «Tom» ble svaret etterhvert klart. Man studerer.

Men, sett bort fra å være innsatt, er ikke «Tom» noen ordinær student. Langt i fra.

«Tom» er en mønsterstudent.

Startet på nytt 

Han er ikke beskjeden, ei heller sjenert. Han sitter på stolen og forteller villig om tiden i ulike fengsler og studietiden. Han smiler, ler og gestikulerer med armene. Han benytter ofte metaforer for å forklare hva han mener, og referer til teorier om avansert matematikk. Noen ganger psykologi.

Men fortiden speiler ikke nødvendigvis nåtiden.

Utdanningen han har som teknisk tegner var ikke noe han ville benytte seg av når han en dag skulle kom ut igjen. Han måtte begynne på nytt, og startet med å ta opp alle fagene fra videregående. Resultatet ble 6 i de fleste fag. Retningsvalget videre ble klart. «Tom» studerer nå økonomi og administrasjon. Målet er å bli finansanalytiker. Plan B er å ta doktorgrad.

Det vil si, det endelige målet er å i det hele tatt få en jobb.

Er man dømt for det «Tom» har gjort, mener han det kreves noe ekstra. For «Tom» betyr det A i snitt, og mastergrad fra en av Norges beste skoler. For han skjønner at han kommer til å stille langt bak i køen blant andre med mastergrad. Han sier han er klar over at det ikke er aksept for noe slikt i finansmiljøet, og vet hans fortid kommer til å prege han.

– Når man kommer ut fra fengsel og skal søke jobber, burde man være så god at det kompenserer, forteller han.

Det er derfor han for fem år siden fant ut av hva han ville. Og for å komme dit, er veien lang. Men «Tom» har tid.

Mye tid.

Den tiden bruker han til å lese mellom ti og tolv timer hver dag. Helst alene. Andre mennesker blir bare forstyrrende.

Men i fengsel er man sjelden alene.

– Det er ikke lett å holde fokus her inne.

Rutiner, rutiner, rutiner

Se for deg hvilken som helst dag i uken. Klokken er 08:00. «Tom» allerede hatt sin sedvanlige joggetur. En halvtime, hver morgen. Uansett temperatur, vind og vær.

På dette tidspunktet er han er allerede i gang med å regne ut avanserte formler og mattestykker. Studierommet er smalt og trangt, fylt opp med tre pulter og tre datamaskiner. På veggen henger en klokke som sakte, men sikkert, viser all den tid som gjenstår. Når den slår ti på halv åtte, er han ferdig med studiedagen. Da venter middag, og en treningsøkt med vekter. Klokken halv ti skal han sove. Dagen etter skjer det samme igjen.

Dag ut.

Og dag inn.

Men veien til A i snitt har ikke gått på skinner. Overgangen fra videregående til høyere utdanning var ikke en lek.

– Jeg fikk sjokk i starten. En bok som man kunne brukt to år på å lese på videregående, måtte man nå lese på tre måneder. Det samme sjokket skjedde på masternivå, smiler han og hever øyenbrynene.

Han har brukt fire år på bacheloren. Tross alt, så har «Tom» tid til å få karakterene han ønsker seg.

Karakterene han trenger.

Drapet 

Men det var ikke økonomistudier og en fremtid som finansanalytiker han tenkte på dagen han ble dømt. Rettssaken hadde forberedt ham, så dommen kom ikke som noe sjokk. Men hva ble han dømt for?

Den ellers så lystige stemmen falmer og får en dypere tone. Han forteller han var på feil «sted» da han tok valget om å ta en annen person sitt liv. Omstendighetene førte til at han bestemte seg for å gjøre drapet. Og omstendighetene ble aldri det samme etter det.

Vi spør om det var omgivelsene som fikk ham til å begå det som for mange er utenkelig.

Han rister på hodet og ser kjapt ned i bakken, før han veksler med blikket i rommet.

– Jeg var ikke i noe spesielt miljø eller noe, sier han.

Han ser ut i lufta. Tenker.

– Selv om man er på feil sted i livet, så skal ikke det tilsi at man skal gjøre noe slikt, sier han.

– En viktig faktor var kanskje at jeg er en person som sjelden trekker meg når jeg har påbegynt noe. Dette kan være positivt i skolesammenheng, men negativt i andre sammenhenger. Fjellvettregel nummer èn, «Vend i tide», er jeg mer bevisst på nå.

Et frø må vokse rett

Han var ferdigutdannet økonom allerede før han forlot lukket avdeling. Deretter gikk turen til «fangeøya» der de innsatte fikk gå fritt omkring. Det var før regjeringen la ned avdelingen, og han ble forflyttet til Bjørgvin.

Og «Tom» har sterke meninger om nettopp det. Han har opplevd de fleste soningsforhold. For han var tiden på Ulvsnesøy vital.

– Det skjer noe med deg når du sitter på lukket avdeling, sier han.

Han mener folk har feil inntrykk av hvordan tilstanden i norske fengsler er. I følge han er det ikke idylliske omgivelser, som reportasjene og skriveriene fra det han kaller «luksusfengeselet i Halden». På lukket avdeling er det «survival of the fittest». Han sier man blir mer hardbarket.

– En innsatt er som et frø. Når man graver det ned, forsvinner problemet der og da. Men så handler det om hvordan man vil at det skal vokse, sier han.

– Hvis du skal komme ut igjen som et bedre menneske, bør du sette deg klare mål, og få muligheten til å studere.

For i den tiden mange andre avslutter sine studier og går ut i jobb, gikk «Tom» en annen vei.

Han var i starten av 20-årene da han ble dømt. Han vil nærme seg 40 når han slipper ut.

– Alle årene man skulle bygd opp livet, sitter man inne. Samtidig er det en grunn til det. Jeg har fortjent det. Det er ikke det som er det største problemet, sier han.

– Problemet er at det da er lettere å havne på gal side av samfunnet.

«Bedre ut enn inn»

En sentral del av norsk kriminalomsorg er at alle dømte en dag skal komme ut igjen. Å være på den andre siden av murene blir en stor endring. Allerede har han fått muligheten til å gå på frigang til skolen. Det forbereder han på et liv utenfor de ruvende gjerdene. Og «Tom» er bestemt på at han vil blende inn.

Joggebuksa og hettegenseren blir da erstattet med poloskjorter og jeans.

– Jeg prøver å «catche» stilen til de i den «Hvite Gutter»-serien, ler han.

Om noen år skal han igjen vandre fritt og ubevoktet hen på gaten.

«Tom» skal igjen bli en fri mann.

Les også: Vilhelm sa opp jobben for å følge politidrømmen.

Les: Dennis brøt med Jehovas Vitner. Nå snakker ikke familien med ham.