Eivind (24) mener praksis ikke gir realistiske opplevelser

Eivind Galdal er på sitt tredje år som student ved grunnskoleutdanningen 5.–10. trinn på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Han synes at praksisen studentene får gjennom studieløpet på høyskolen ikke er realistisk nok. 

– Jeg synes praksis er fint, men mange opplever å bli kastet rundt fra skole til skole, og da blir du egentlig ikke kjent med elevene, sier han. 

Gjennom et femårig løp gjennomfører grunnskolelærerstudentene ved HVL i Bergen 110 praksisdager rundt om i kommunen. Galdal opplever at lærere i praksisfaget ikke legger opp til nok utfordringer.

– Av og til synes jeg at praksislærere er litt forsiktige. Noen studenter synes sikkert det er behagelig, mens andre ønsker å bli sluppet mer løs, fortsetter han.

Galdal peker på frafall blant studentene, og at det derfor kan være bedre å få en smakebit av yrket tidlig.

– Det er bedre å teste det ut tidlig og utsette oss for ubehaget nå, heller enn lenger ut i løpet, poengterer han.

Bedre å jobbe som vikar

Selv har Galdal jobbet som lærervikar ved Danielsen ungdomsskole i Bergen sentrum i ett og et halvt år utenfor studiet. Han synes det å jobbe som lærervikar gir større utbytte. 

– Jeg synes det er helt fantastisk å jobbe fast på en skole. Når du jobber, får du mer erfaring med å lede en klasse og blir «kastet mer ut i det», sier han.

Galdal foreslår muligheten for å kunne søke praksis på skolen der han selv jobber.

– Det hadde vært veldig fint å kunne ha praksis på Danielsen. Selv om det kanskje betyr mer arbeid for HVL, legger han til.

• Les også: Studentparlamentet ved NLA vil fjerne omdiskutert setning i verdidokument

Må følge nasjonale regler

Bodil Kjesbro Risøy er studieprogramansvarlig for grunnskoleutdanningene på HVL. 

Hun påpeker at praksisen ved grunnskoleutdanningen følger nasjonale retningslinjer, og at det er bestemt at studentene skal ha 110 praksisdager i løpet av studieperioden.

– Det er bestemt at praksis skal skje gjennom skoler vi har avtaler med, sier hun.

Risøy kan fortelle at studenter opplever praksis ulikt, og at det generelt er en del frafall etter første praksisperiode. 

– Studentene er veldig ulike når det gjelder praksis. Noen trenger mer tid, og mange gir tilbakemelding om at de synes den heller er litt for brutal, sier hun. 

Hun påpeker også at studentene får andre typer utbytte gjennom å ha veiledning under praksisperioden. 

– Praksis er viktig fordi du reflekterer over deg selv og får veiledning, fortsetter hun.

Løsningen ligger i mer praksis

Risøy er klar over at noen studenter opplever å bli kastet rundt uten mulighet til å bli kjent med elevene, men mener løsningen heller kan ligge i lengre praksisperioder.

– Det vi ser, er at studentene etterspør lengre praksisperioder for å bli mer kjent på skolene, sier Risøy.

Hun ser imidlertid ikke for seg at studentene vil kunne begynne med praksis der de jobber.

– Det ville ikke vært enkelt å skulle tilpasse praksisoppleggene til hver enkelt student, når det er 500 studenter på kullet, poengterer studieprogramansvarlig. 

Risøy understreker at det er flott at studentene også jobber ved siden av studiene.

– Jeg blir glad av å høre at noen jobber ved siden av, så lenge det ikke går utover studiene. Jo mer erfaring, desto bedre, sier hun. 

• Les også: Guide til Høydens lesesaler
• Les også: – Kan være ganske romantisk å møte kjæresten på Tinder