En gripende og nesten feilfri forestilling

Idet publikum går inn i lokalet på Det Akademiske Kvarter kan det virke som om teaterforestillingen allerede har begynt. «Vil du ha?», spør en svartkledd skikkelse. Hun rekker fram godteriposen. Skuespillernes interaksjoner med publikum er gjennomgående under hele stykket, og går så langt at seerne på et tidspunkt blir gjort til deltakere i ydmykelsen av forsøkspersonene til den sadistiske legen Tinker, spilt av Aasta Valen.

Sarah Kanes «Renset» ble skrevet i 1998, året før hun tok sitt eget liv. Handlingen foregår i et laboratorium, der to forelskede par – en bror og en søster og to menn – blir utsatt for grov tortur. Stykket er kjent for å være så grotesk at publikum ved flere oppsetninger har forlatt salen. Dette lar seg vanskelig gjøre i Studentteateret Immaturus’ versjon.

Når vi omsider finner fram til setene våre, etter å ha gått gjennom en korridor som minner mer om et skrekkhus enn et teaterlokale, er det ingen vei tilbake. I tillegg til gulvet foran oss blir også korridoren og overetasjen brukt som scene, da deler av stykket filmes live og blir vist på storskjerm. Det er mulig å tenke seg at mangelen på utganger er gjort bevisst for å skape en klaustrofobisk stemning, noe som i og for seg passer godt med stykkets tema.

Live-filmingen fungerer uansett godt som virkemiddel. Det gjør også lyd- og lyseffektene, som bidrar til en kaotisk stemning, samt skuespillernes overbevisende opptreden. Særlig Aasta Valen imponerer i rollen som ond og autoritær doktor, i tillegg til at hun utover i stykket viser en mer sårbar og menneskelig side av karakteren. Også de andre skuespillerne leverer med blant annet troverdig seksuell kjemi og rystende smerteskrik.  

Alt i alt kompenserer dette godt for de relativt milde og visuelt urealistiske skildringene av de brutale temaene tortur, voldtekt og død – for å nevne noen. Som eksempel kan det trekkes fram en scene der Grace, spilt av Johanna L. Johansen, blir utsatt for elektrisk sjokk. Til tross for at dette foregår på storskjermen, mens skuespillerne oppholder seg i et annet rom, er resultatet oppsiktsvekkende sterkt.

Dette er virkelig et surrealistisk teaterstykke, der handlingen kanskje heller ikke er poenget. Kjærlighet er dog et overordnet tema, og de to parene får sine grenser testet til det ytterste. «Det finnes et punkt på kroppen der en gjenstand kan bli skjøvet inn uten at du dør … med én gang», sier Tinker mens hun tilsynelatende stikker en stang gjennom det mannlige offerets – ja, dere skjønner hvor.

Victor Olsbø Skinslo imponerer som debutregissør med sin tolkning av Kanes verk. Hans ønske er ifølge programmet først å fremst å skape en opplevelse hos publikum, og på det punktet lykkes han uten tvil.

Det er lite som kan sies å trekke stykket ned. Noen av scenene fremstår imidlertid i overkant repetitive – noe som tydelig er et bevisst virkemiddel, men som til dels ødelegger den ellers intense stemningen.

«Renset» er et teaterstykke som (til tider bokstavelig talt) griper tak i deg, og holder på oppmerksomheten din fra øyeblikket du går inn til siste slutt. Om du har anledning til å sette av en drøy time denne uka, vil jeg anbefale å ta turen innom Det Akademiske Kvarter.