Annonse
En hyllest til Bybanen
Rask, på tide og lett å navigere. Bybanen er en reddende engel i et travelt liv. Det motsatte finnes i Trondheim.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Da jeg i mars i år måtte forlate regnbyen for å følge journalistdrømmen, visste jeg det var mye jeg kom til å savne. Jeg lengter etter vennene mine, late dager i gresset på Nordnes, og kort sagt en by der alle utestedene er innen gangavstand fra hverandre. At dette var på vil-bli-savnet-lista kom ikke som et sjokk. Men at bybanen triumferer øverst på denne lista tok meg på senga.
Det røde bytoget er langt fra perfekt. Har du ikke sitteplass må du boltre føttene fast i gulvet for å holde deg oppreist, noe du må gjøre svært ofte siden det sjelden er sitteplasser. For ikke å nevne de 231 dagene i året det regner, hvor det blir det så klamt at ingen deodorant i verden kan redde deg.
Når det er sagt, er bybanen langt bedre enn mitt nåværende alternativ.
Jeg befinner meg nå i trønderhovedstaden. Nidarosdomen er vakker, jeg lever uavhengig av paraplyer, og trønderne er like joviale som ryktene sier. Men kollektivtransport, det kan de faen ikke.
Annonse
Jeg er aldri tidsnok til noe som helst. Jeg kan komme til busstoppet fem minutter etter at bussen skulle vært der, og jeg blir likevel stående og vente. Når det står at det er ett minutt til bybanen kommer så er det i 99 prosent av tilfellene ett minutt til banen kommer. Står det at det er ett minutt til bussen kommer i Trondheim, kan det ta alt fra fem minutter til aldri.
Bybanen er latterlig lett å navigere. Den går enten til sentrum eller vekk fra sentrum. Slik er det ikke her. Fra der jeg bor finnes det utallige ruter mot sentrum, som alle har flere busser. Du kan ta 36 og 5 bussen, men du kan også ta 12 og 4 som går oftere, men da må du bytte halvveis til 32, 8, eller 66, avhengig om du står på høyre eller venstre side av veien. Henger du med? Nei, det gjør ikke jeg heller.
For at sjåføren i det hele tatt skal forstå at hun skal plukke deg opp må du også praktisk talt ut i veien med et neonskilt, lyskaster og en megafon. Til og med da har du ingen garanti for at du får sitte på. Bybanen derimot stopper for alle. Alltid.
Jeg har full forståelse for at dette er en storby. Det er ikke unormalt at det er mye trafikk på veiene og jeg vet bussjåførene prøver sitt beste. (…) Men, når du har blitt frelst av bybanen er alt annet for dårlig.
