En sofagris sine bekjennelser

Trappene opp til Nygårdshøyden er noe av det verste jeg vet. Jeg har ikke satt en fot på et treningssenter det siste året og jeg har sett altfor mye av det Netflix har å tilby. Det vil ikke si at jeg bruker hele livet mitt på sofaen, det betyr bare at ingen av stoppene i løpet av mine dager er på et treningssenter.

Jeg er så lei av å sveipe gjennom identiske profiler på Tinder, bare for å bytte over til Instagram og finne akkurat det samme. Altså, unnskyld meg, jeg skjønner at vi nordmenn er veldig stolte over naturen vår og alt det der, men er det virkelig ingen andre som er skikkelig glad i å ligge på sofaen med et glass vin en hel kveld? 

Jeg vil faktisk si at jeg er ganske glad i å gå på tur. For øyeblikket jobber jeg meg gjennom Bergens syv fjell, og i sommer var jeg på tur i Nord-Norge sammen med hele resten av den norske befolkning. 

• Les også: Fem strømmetips til deg i karantene

Jeg er også skyld i å være litt mer tilbøyelig til å poste på sosiale medier når jeg har klart å komme meg opp på en topp, mest fordi jeg har vært gjennom en lang kamp med meg selv for å kjempe meg opp dit. 

Og da skal jeg ha skryt skal jeg si deg –- men det bildet som havner på Instagram er ikke i nærheten av realiteten. Smilet mitt skjuler melkesyren jeg føler i beina og det er heldigvis ikke mulig å høre den tunge pusten min gjennom bildet.

Men det kan jeg ikke si, fordi det er en uskrevet regel om at vi alle skal være treningsgale bodybuildere som bruker fritida på å løpe opp Stoltzen. Sorry, men jeg er ikke sånn. Og jeg føler meg veldig ferdig med å late som at jeg er det.

Å være en sofagris er ikke synonymt med å være en latsabb. Det betyr bare at når jeg skal kose meg legger jeg meg ned på sofaen, setter på noe teit reality på TV-en og blir der på ubestemt tid. Og vet du hva, det er faktisk helt greit hvis en kveld med kos for deg betyr en joggetur. Bare ikke prøv å presse meg til å være med, fordi jeg trenger minst tre dager til å forberede meg på å være i noen form for fysisk aktivitet.

Så hvis du noen gang ender opp med å gå på tur med meg får du smøre deg med tålmodighet og ta det i mitt tempo, så skal jeg respektere at du ikke har kommet like langt som meg i den nyeste sesongen av The Good Place når vi har en Netflix-kveld.

• Les også: Glem 1940, Bergen invaderes årlig
• Fikk du meg deg: Odelsgutten som ble kunstner og marxist?