– Endte i blant alene på forelesning

 – På bachelorgraden i fransk var vi på det færreste to stykker som tok samme emner, noe som gjorde at jeg iblant endte alene i forelesningene.

Det sier Mina Müller-Nilssen, som er en av dem som har studert språkfag ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun begynte på lektorutdanning i fransk, men byttet til bachelorgrad i fransk lingvistikk etter to år. 

Hun var også den eneste som gikk lektor i fransk på sitt kull.

Tall fra Samordna opptak viser at språkfag er blant de minst populære studiene å søke seg til på bachelor.

Og bacelor i tysk og fransk er blant språkene på bunnen av listen.

I følge tall fra Samordna opptak viser at søketallene til språkfag har falt mest av alle utdanningsområder, bortsett fra reiseliv. Nesten 1000 færre studenter har fått tilbud om å studere språkfag ved norske høgskoler og universiteter enn i fjor, ifølge Utdanningsnytt.

Og ikke på ti år har det vært færre søkere til språkstudier ved norske høyskoler og universiteter, meldte Klassekampen denne sommeren.

Les hva fakultetet og instituttet svarer nederst i saken.

Håpet å være flere

Med flere emner sammen med andre lektorstudenter i andre fag, opparbeidet Müller-Nilssen seg likevel et godt studiemiljø.

På bachelorgraden i fransk opplevde hun derimot at studiemiljøet var ikke-eksisterende.

Hun forklarer at undervisningen i språkfag er preget av en «jeg hadde håpet vi hadde vært flere»-stemning.

Müller-Nilssen skulle gjerne hatt flere medstudenter. Likevel ser hun positive sider med å være få:

– Det har vært fint å få så mye hjelp av foreleseren ved at jeg er veldig tett på:

– Jeg tror sånn sett det har vært en ressurs for meg, men det er fordi jeg har vært motivert. Dersom jeg ikke hadde vært motivert og kunne språket godt, hadde jeg kanskje ikke dukket opp fordi man ofte settes på spotten, sier hun.

Mener språkfag nedprioriteres

– Hvis det er noe universitet kunne gjort, er det å gi studentene flere kollokvie-timer, for det er her studentene praktiserer språket, sier studenten.

Hun mener språkfagene nedprioriteres av universitetet.

– De har kuttet seminar, så nå er det kun forelesninger og noen få kollokvier som er ledet av studenter igjen, noe som gjør det «billigere» å drive. Jeg mener universitetet i større grad må tilrettelegge for at studenter kan prate mer. 

Språkstudenten forklarer at UiB kun har tilrettelagt for noen få kollokviegrupper gjennom semesteret, som er ledet av studenter.

– Det støtter jo bare oppunder at språkfag alltid nedprioriteres. På en måte forstår jeg at det nedprioriteres fordi vi er få, men vi er også få fordi det nedprioriteres, mener hun.

– Det er for mye å kreve at alle skal interessere seg så mye for dette fagfeltet som jeg gjør, og jeg vet ikke hvor mye universitet skal ta på sin kappe fordi det er jo en litt nerdete ting å studere, sier Müller-Nilssen med et smil.

Tar utfordringen på alvor

Øyvind Gjerstad er førsteamanuensis i fransk språkvitenskap på UiB. Han skriver i en e-post til Studvest at de tar følelsen mange har av å studere alene svært alvorlig.

– Dette er en sak som burde prioriteres av universitetet på alle nivåer, fra studieprogram til rektorat. Mitt inntrykk er at mye av dette skyldes pandemien, men det burde vi ikke bruke som unnskyldning for ikke å foreta oss noe, sier han.

Videre trekker Gjerstad frem fredagsseminar, der masterstudenter og ansatte presenterer sine prosjekter, i tillegg til studentenes fagutvalg som initiativ for faglig-sosiale aktiviteter for franskstudenter.

Når det gjelder studentens kritikk av seminarkuttene, forteller han videre at kollokviegruppene er organisert med ekstra midler som er lyst ut av fakultetet.

– Med andre ord er ikke kollokviene en måte å gjøre undervisningen billigere på, men et tilbud som kommer i tillegg til den ordinære undervisningen. Imidlertid bør vi undersøke hvorfor det er såpass få studenter som benytter seg av dette tilbudet, og hva vi kan gjøre med det, dersom vi får anledning til å organisere slike kollokvier igjen.

– Tar med erfaringene videre

Martin Paulsen er instituttleder for fremmedspråk på UiB. Han uttrykker i en e-post til Studvest at søkertallene til språkfag er lavere enn ønsket:

– I tiden framover vil arbeidet med rekruttering og gjennomstrømming ha høy prioritet på vårt institutt. Dette er viktig for å fylle samfunnsoppdraget om å bygge den kompetansen samfunnet trenger, men også for å sikre vår egen økonomi til å drive god undervising.

Paulsen uttrykker at det er leit at studentene har hatt en dårlig opplevelse hos dem.

– Vi jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på studietilbudet og legge til rette for et godt fagleg-sosialt miljø knyttet våre fag. På generelt grunnlag har jeg inntrykk av at franskfaget jobber godt med disse spørsmålene, men det betyr ikke alltid at sluttresultatet bli så godt som det vi hadde ønsket oss. Vi tar derfor med oss disse erfaringene i det videre arbeidet.

• Les også: Spikeren i kista for Griegakademiet?
• Les også: Nå får du mer strømstøtte