– Etter angrepskrigen har vi gjort endringer for å kunne bidra til en sterkere bevisstgjøring

Den russiske angrepskrigen mot Ukraina har hatt massive konsekvenser for både verdenssituasjonen og det norske samfunnet. Det har også studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB) fått merke. 

Ikke bare har samfunnet måttet tilpasse seg, men også læreplaner og pensum i russiske emner ved universitetene har måttet ta hensyn til en ny realitet. 

Handler om bevisstgjøring 

Professor i russisk språk og litteratur ved Institutt for fremmedspråk ved UiB, Ingunn Lunde, forklarer at pensumendringer er en kontinuerlig prosess som foregår hele tiden.

– Etter angrepskrigen startet har vi gjort endringer for å kunne bidra til en sterkere bevisstgjøring. Justeringene kan være med på å belyse og forstå bakgrunnen for konflikten mellom Russland og Ukraina og situasjonen i Russland i dag. I tillegg prøver vi å løfte fram kunnskap om Ukraina, i den grad det er mulig innenfor et russiskstudium.

Hun forklarer at det blant annet har blitt gjort justeringer i pensumet til emnet «Russisk historie og kultur» dette semesteret, der det for eksempel er lagt inn en bolk om historiepolitikk under Putin.

– Dette er en viktig bakgrunn for å forstå hvilken rolle historien spiller i russisk statspropaganda i dag. Referanser til historien brukes aktivt av russiske myndigheter i et forsøk på legitimering av krigen. Vi vil gi studentene større forståelse og kritiske perspektiver til det som skjer, og ikke minst løfte frem det ukrainske perspektivet, sier Lunde.

Vikarer nødvendig

Også studentene har fått merke hvordan krigen i Ukraina påvirker studenthverdagen deres. Tobias Hollekve går første året på bachelor i russisk, og forteller at han har opplevd at vikarer har måttet tre inn i forelesninger fordi reiserestriksjoner gjør at de planlagte foreleserne ikke kommer seg fra Russland til Norge. 

– Det går fint nå siden vi foreløpig er på ganske lavt nivå, men jeg vil tro at de på sisteåret legger mer merke til det, sier russiskstudenten.  

Nye emner 

Russiske litteratur- og språkemner har også fått litt fornyelse i deler av pensum. Det gjelder for eksempel et litteraturemne der det er fokus på hvordan litteraturen gir rom for ulike perspektiver, og kritikk mot Russland som imperiemakt, og på et masteremne hvor det er tatt inn en sammenliknende språkstrukturbeskrivelse av ukrainsk og russisk språk.

Professor Ingunn Lunde legger også til at det vil bli holdt åpne forelesninger med Ukraina som fokus. Slike åpne forelesninger har blitt holdt i mange år, og er tilgjengelige for alle interesserte uavhengig av studieretning og tilhørighet til universitetet. Tidligere denne måneden holdt hun en forelesning om Krymhalvøyas historie.

Også på andre linjer har universitetet lagt til rette for nytt pensum. Leiv Marsteintredet, instituttleder for sammenliknende politikk ved UiB, skriver i en e-post til Studvest at deres studieprogram er svært fleksibelt og at det derfor er mulig å fange opp viktige politiske- og samfunnsendringer.

I år har instituttet opprettet to nye emner som går på russisk politikk og forsvarspolitikk, to temaer han beskriver som særlig aktuelle og relevante for studentene nå. 

Marsteintredet skriver videre at det er vanlig å ta opp dagsaktuelle politiske tema også i andre emner ved instituttet, og at det derfor er naturlig at krigen og den endrede verdenssituasjonen blir satt på agendaen. Det gjøres uten at det nødvendigvis skjer drastiske endringer i pensum.

– Konflikten kan dermed bli aktuell i forelesninger, på studentoppgaver og ved eksamen, skriver Marsteinstredet. 

Utveksling mer krevende

Utenlandsopphold og utveksling for norske studenter til Russland har måttet stoppe opp, og Ingunn Lunde peker på at UiB har vært nødt til å finne alternative løsninger. 

– I fjor hadde vi et russisk-kurs i Tallinn, og vi jobber nå med en ny løsning i Almaty i Kasakhstan i samarbeid med den lokale Helsingforskomiteen der. Dette kurset vil kunne få et større fokus på menneskerettigheter. 

Les også: Innen 2031 vil Realfagshøyden være totalforandret

Les også: NHH vil bli universitet – nye krav kan gjøre det mulig