Kritisk mot syv timers generalforsamling: Bekymret for at nye kan bli skremt vekk

Mandag 8. november ble det avholdt den 53. ordinære generalforsamling til Kvarteret. Flere i salen hadde tatt med seg strikketøy, og forberedt seg på en lang kveld. Og en lang kveld skulle det bli.

Etter syv timer i salen ble møtet avsluttet ved midnatt. En rekke punkter som stod på dagsorden, blant annet diskusjon av fusjonering med driftsorganisasjonene og valg av nytt styre, ble ikke gjennomført.

Samfunnsøkonomistudent Håvard Rørtveit var med som ordstyrer på generalforsamlingen. Han er kritisk til hvordan den ble gjennomført, og er bekymret for at nye studenter kan bli skremt av den lange prosessen.

– Det er kjipt at det endte som det endte. Generalforsamlinger skal være gøy, og det skal være unnagjort i rimelig tid. Så skal det være rom for litt god stemning etterpå, sier han.

Lange prosesser

Rørtveit mener at det ble brukt unødvendig lang tid på prosess, og at denne tiden heller burde blitt brukt til å diskutere saker og gjennomføre valg. Han tror en kombinasjon av flere ting er grunnen til at det tok såpass lang tid

– Det kravet om at man må være 100 i salen for å gjøre noe som helst er en plass å begynne. Det gjorde at man kommer i gang en time etter at man skulle ha begynt.

Alle semesterregistrerte studenter i Studentsamskipnaden i Bergen er regnet som medlem av Generalforsamlingen til Kvarteret, og kan få stemmerett ved fremvisning av gyldig studentbevis.

Rørtveit trekker frem at hver eneste stemme må telles nøyaktig ved de fleste avstemninger. Det er ikke nok å kunne konstatere at et det er et tydelig flertall.

– Det står i forretningsorden at det skal gjøres. Den paragrafen var mulig å endre på før vi starta, og det burde vi kanskje gjort, sier Rørtveit.

Flere ganger måtte man telle at alle var til stede, ettersom man ikke ville være vedtaksdyktige om man ble færre enn 100. Også samtlige avstemninger ved håndsopprekning måtte telles og sjekkes.

Han mener at det er viktig med den formelle prosessen, men at det ikke hjelper om man ikke klarer å skape engasjementet rundt huset og bygge det opp videre.

– Sånn lærer vi av

Leder i Studentersamfunnet i Bergen, Sjur Selsvik tror at fysiske møter er noe som var nytt for mange som følge av pandemien.

– Det er noen saker hvor det tar lang tid, men sånn er det. Det er ingen som er helproffe, så av og til tar litt lengre tid enn det bør. Men sånn lærer vi av, sier han.

Han erkjenner at det i det store bildet er det lite bekymringsverdig med en fortsettelse av generalforsamlingen om to uker, og tror de vil klare å bli vedtaksdyktige.

– Jeg tror folk synes at fusjoneringssaken er såpass spennende, og valg såpass viktig, at man møter opp, sier han.

Dette svarer Kvarteret

Daglig leder i Kvarterstyret, Jógvan Helge Gardar, beklaget overfor Generalforsamlingen mandag kveld at det ikke var mulig å gjennomføre da.

– Det gikk ikke helt optimalt til slutt. Det bar preg av at vi har vært igjennom en lang koronaperiode og at folk ikke er vant med fysiske møter, i hvert fall ikke på denne skalaen. Det er ting vi kunne gjort for å forbedre utfallet, sier han til Studvest.

– Det handler antakelig om PR: Å hanke inn flest mulig stemmedyktige.

Gardar forteller at grunnen til at de ikke fikk gjennomført som planlagt, var at det var for få til stede. Da var ikke lenger generalforsamlingen vedtaksdyktige.

Han mener det handler om PR, slik at de kunne ha fått inn flest mulig stemmerdyktige.

Gardar sier at han har forståelse for Rørtveits bekymring om at dette kan dytte vekk potensielle nye medlemmer.

– Jeg skjønner godt det. Til en viss grad er det slik det er å drive en svær organisasjon. At fysiske generalforsamlinger tar tid, tror jeg ikke er et problem som Kvarteret kan fikse.

– Vil det være aktuelt å se på de reglene?

– Ja. Det vil være naturlig å se på det i nær fremtid. Det må være opp til generalforsamlingen å endre på, dersom det er ønskelig. 

Ekstraordinær generalforsamling

Det er nå kalt inn til ekstraordinær generalforsamling 25. november for å få fullført møtet og velge et nytt styre. Det vil også da være krav om 100 deltakere for å være vedtaksdyktige.

Rørtveit er bekymret for om man klarer å mobilisere nok folk til neste møte, men har troen.

 – Jeg håper at man til neste møte klarer å være litt mer effektive og ta litt selvkritikk på måten det ble gjort på, slik at det blir en bedre opplevelse, sier han.

Gardar er enig i at det ikke kommer til å bli lettere å samle nok folk til neste møte, men fastholder at man i en slik situasjon, uten valgt styre, ikke har noe valg annet enn å gjennomføre et ekstraordinært møte.

– Organisasjonen kan ikke driftes uten at generalforsamlingen gjennomføres, så slik må det bare bli.