Etterlyser en representativ sexprat

– Det eneste vi snakker om er penetrering fra penis til «fiffi», og klamydia, sier Fatema Al-Musawi.

Hun er bachelorstudent på barnevernstudiet ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer. Ved siden av henne sitter Asli Altunøz, som er student ved Universitetet i Oslo, hvor hun tar en bachelorgrad i kultur og kommunikasjon.

Til felles har de et brennende engasjementet for åpenhet om seksualitet.

I helgen var de i Bergen i forbindelse med Nytfestivalen for å snakke om seksualitet i et flerkulturelt Norge. For én ting er de enige om, minoritetene er ikke representert når man snakker om seksualitet.

Begge har bidratt med tekster til boken «iLove 2 – seksuell helse» som handler om seksuell helse og mangfold. Den er utgitt av Minotenk med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Det er viktig at alle føler seg representert i den offentlige samtalen om seksualitet. Det snakkes ikke mye om seksualitet og minoritetskulturer, sier Altunøz.

Etterlyser mer sexprat 

Altunøz, som selv er muslim, mener det er positivt å snakke om seksuelle erfaringer, men hevder det fort blir slik at folk tror alle muslimske jenter er som henne.

– Men jeg alene kan ikke være representant for en så stor befolkning, sier hun. 

Al-Musawi nikker bekreftende og forteller at hun ofte er den eneste vennene hennes kjenner som er muslimsk og har en flerkulturell bakgrunn.

– Dermed blir jeg også det ene kjennskapet de har til seksualitet hos folk fra minoritetskulturer i Norge.

Det er viktig for studentene å understreke at det ikke bare handler om den muslimske minoriteten. De er opptatte av at man må forstå at alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne eller kulturell bakgrunn, har en seksualitet som bør erkjennes og utforskes.

Spilte «Nils» i Heimebane – tok grep for å ligne mindre på karakteren

– Det er for mye fokus på den heteronormative seksualiteten og det tekniske «Kondom på banan»-opplegget, og for lite fokus på utforsking av nytelse og grensesetting. Det taper alle på, forteller Altunøz. 

– Var kåt, ikke forelsket

Al-Musawi forteller at hun er engasjert fordi hun er irritert.

– Irritasjonen min er rettet mot foreldre som ikke snakker med ungene sine om seksualitet, mot vennene mine som tenker at jeg ikke har en seksualitet fordi jeg er muslim, og storsamfunnet som ikke forstår at forskjellene mellom oss ikke er så store, sier hun. 

– Det hjelper lite at seksualundervisningen i skolen er ræva, om jeg får lov til å si det på den måten, fortsetter hun og ler. 

Hun forteller at hun på ungdomsskolen og videregående trodde hun var forelsket i en hel haug gutter, men har i ettertid forstått at hun nok bare var kåt. Hun skulle ønske noen hadde fortalt henne mer om hvordan hodet og kroppen reagerer på puberteten. 

Tror foreldrene synes det er kult

Altunøz har et mål med engasjementet sitt, det er å kunne snakke mer åpent og uten fordommer rundt sin egen og andres seksualitet. For henne er det viktig at man ikke skal føle skam og heller ikke skamlegge andre. 

Boken med Altunøz sin tekst, «En skikkelig bra jente», ligger hjemme hos henne og familien, men hun har enda ikke vist den til foreldrene sine. Teksten handler om hvordan hun opplever at jenters seksualitet er en måte å måle hennes verdi på.

– Det kommer ikke til å være et problem, men det handler om fordommene man har mot seg selv og sin egen kultur. Det er et stort steg fra å snakke om det og å være med på å gi ut en bok om det, sier hun med et smil om munnen. 

Al-Musawi, som har skrevet teksten «Let’s talk about sex, baby», forteller at hun får litt hjelp av mor som forklarer til far: «Jaja, du vet datteren din, ute og kjører på igjen».

– Jeg tror de synes det jeg gjør er kult, sier Al-Musawi.

Psykolog svarer: Derfor sliter så mange studenter psykisk

Oppdrag IKEA: En historie om spontankjøp