Færre dro på høstens forestilling – nå vil regissøren «fucke» med Ibsen

Forestillingen «Hvorfor gråter du?» var årets høstproduksjon av studentteateret Immaturus. Den kunne du se i Tivoli på Kvarteret fra 19. til 26. oktober.

• Les Studvests anmeldense av «Hvorfor gråter du?» her

Mens premieren huset full sal, var det kun 11 publikummere tilstede under tirsdagsforestillingen.  

– Dette er ikke noe nytt, hevder teatersjef Regine Silkoset.

Hun forteller at det som regel er dårlig oppmøte på andre forestilling.

Flere tilskuere på kjente stykker

– Vi har hatt omtrent 200 besøkende til sammen, så jeg vil si at det har gått fint. Da vi satt opp stykket «Nokon kjem til å komme» av Jon Fosse i fjor hadde vi rundt 300 publikummere. 

Hun tror årsaken til at publikumstallet var så mye lavere i år er at stykket er basert på et nyskrevet manus i stedet for et kjent stykke. 

– Vi har sett en trend de siste årene. Folk vil se ting de kjenner fra før av. Da kommer de for å se stykket, ikke for å se oss, forklarer Silkoset.

Må være åpne for nyskrevne stykker

Hun understreker at man som studentteater må være åpne for ideene til regissørene. Om noen brenner for en versjon av et Ibsen-stykke er det bra, mener Silkoset, men om noen sitter på et selvskrevet manus for et stykke som setter spørsmålstegn ved tema som er relevante for studenter eller verden vi lever i, så må teateret være åpne for det.

• Backstage med Immaturus: Vil distrahere publikum med porno og sjokolade

– Det er viktigere å la studentene utforske teater, heller enn å ha høyest mulig billettsalg, sier Silkoset.  

– Vi «gønner» på litt som vi vil. Vi er ikke Nationaltheatret, og prøver heller ikke å være det, legger hun til.

Silkoset forteller at det er mange som ikke føler de har forstått «Hvorfor gråter du?», noe Studvests anmelder også har påpekt i sin anmeldelse av stykket. 

Målet var at publikum ikke skulle forstå

Aasta Valen, som er en av to regissører, kan likevel fortelle at hun er stolt av resultatet.

– Jeg hadde et mål om at folk skulle forstå lite, og det føler jeg at jeg fikk til, sier hun lattermild. 

– Jeg syntes at det er gøy, men jeg skjønner at folk opplever det negativt når jeg «fucker» litt med deres behov for å forstå. 

Hun tror det er en fin balanse mellom å fortelle publikum nok om hva de har i vente og å fortelle for mye. 

– Jeg tror kanskje folk føler seg litt mislykket dersom de møter stykket med en tanke om å forstå det og så gjør de ikke det. Samtidig kan det virke litt skremmende dersom man røper for mye i forkant av forestillingen, sier Valen.

En «spacet» versjon av «Et dukkehjem»

Både Silkoset og Valen har lyst til å prøve seg på produksjon av litt mer kjente stykker i fremtiden. 

– Jeg tror det er lurt å sette opp minst ett kjent stykke i året, sier Silkoset. 

Valen har en ambisjon om å sette opp en «spacet» versjon av «Et dukkehjem»

– Jeg har så lyst til å «fucke» litt med «Et dukkehjem», sier hun.

– Også er jeg veldig glad i ting som henger fra taket, så det vil jeg ta med meg videre, sier hun og ler. 

• Les: Skrur opp veldedighetsavgift og flytter pengene til egen NHHS-gruppe
• Les: Siri vil starte vegetar-revolusjon i Sammen-kantinene