Feirer seg selv med spesialfilm

Vivill Talsnes (27) tar for tiden en master i strategi og ledelse ved NHH, samtidig som hun har et vikariat som daglig leder ved Cinemateket frem til sommeren. Hun har lenge vært engasjert i studentmiljøet, men kaller det «et uhell» at hun ble kinomaskinist.

– Jeg startet som leder i Bergen Filmklubb, en studentorganisasjon som viser film på Kvarteret. Vi hadde ingen penger, så man var nødt til å gjøre alt selv. Man kan si at ved et uhell ble jeg en av få kinomaskinister i Bergen.

Senere har hun jobbet på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og på Cinemateket som kinomaskinist. Nå har Talsnes også ansvaret for hvilke filmer som vises hos sistnevnte.

– En av de dyreste kunstformene

Filmklubber og Cinematek har tradisjonelt vært viktige steder for å kunne vise film man ikke fikk se på kino. Noen filmer ble ikke vist fordi de var for spesielt interesserte, men film kunne også bli sensurert av medietilsynet. Men det fantes smutthull:

– Du kunne lage en privat medlemsklubb for å kunne vise filmer som var blitt forbudt på offentlig kino. 

Det er ikke lenger fare for å bli sensurert av medietilsynet, men Cinemateket fortsatt et samfunnsoppdrag. Som leder av Cinemateket skal man forsøke å forvalte en felles filmarv, forteller Talsnes.

– Film er en av de dyreste kunstformene å holde på med. Vi er opptatt av mangfold både i publikum og bak kamera. Vi prøver å plukke ut de filmene som vi synest er viktige, og har høy kvalitet, som også forteller historier som er relevante for nåtiden, eller for å forstå fortiden.

I tillegg til leder i Cinemateket, og jobb som maskinist, har Talsnes fått brukt utdanningen ved NHH som økonomiansvarlig i produksjon- og distribusjonsselskapet Mer Film.

Det at Talsnes er i kulturbransjen med en økonomibakgrunn tror hun kan gagne begge parter:

– Det kan være sunt for kulturbransjen å få inn folk med et administrativt og økonomisk perspektiv. Økonomi har vært døren min inn i kulturbransjen. 

Satser på 70-mm

I likhet med mange andre kulturtilbud har også Cinemateket merket ettervirkningene av pandemien, i tillegg til dårligere økonomi hos studenter. Likevel satser de i høst på vise filmer i 70 mm, et veldig sjeldent filmformat.

– Disse rullene er veldig vanskelige å få tak i. De er kjempedyre å leie, og det er veldig strenge krav som må til for å få vise dem. Vi er veldig heldige som har to teknikere som oppfyller de formelle kravene for å kunne vise disse filmene, forteller en stolt Talsnes.

Siden Cinemateket er 30 år i år, blir det vist tre filmer på 70-mm denne høsten. Neste visning ut er dokumentaren «Baraka».

At en film vises i 70-mm, betyr at det er et bredere bilde enn normalt. Det er et dyrere format å produsere film på når man lager med analog film. Prosjektorene som skal vise de tunge 70 mm-rullene er også store og tunge.

– Det er nesten en HMS-risiko å løfte disse filmene. Heldigvis er den ene maskinisten to meter høy, sier Talsnes og humrer.

– Men hvorfor viser Cinemateket disse filmene hvis de er så dyre og vanskelige?

– Vi strekker oss langt etter å vise filmene etter filmskaperens intensjon. Det er et evig tapsprosjekt, men en en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Vi skal holde filmkunsten i live.

LES OGSÅ:

• LES OGSÅ: ANMELDELSE: – Oser av selvtillit og gleder seg til dansefest
• LES OGSÅ: Kvarteret ligger an til et underskudd på en million kroner