Fengslende underholdning fra jusstudentene

La oss rive av plasteret med en gang: Vi må vente litt til før vi kan sitte i vonde stoler i et litt dårlig ventilert lokale. Revyen må dessverre ses hjemmefra, heldigitalt.

Men fortvil ikke! Regissørene bak årets jusrevy, Maria Øverland og Sofie Gade-Lundlie Tallberg, har skrudd sammen en fengslende forestilling man kan nyte med en kald pils i en myk sofa. Samtidig kan man kjenne på live-følelsen i stua. Ikke døm meg for klisjeen, men det er faktisk litt som å være der!

«Meg og Mitt» er en morsom og sjarmerende revy som tar for seg egoet, egoismen, og selvopptattheten. Den røde tråden tillater en rekke gøyale sketsjer og skråblikk med flere gode poenger, og det er noe forfriskende med en litt mer navlebeskuende revy hvor verdenspolitikk ikke er i høysetet. Kanskje er man litt mer selvopptatt enn man liker å tro?

Wow, de musikalske numrene er gode! Et stort høydepunkt var «Den seriøse sangen» – en trist sang sunget av en trist mann, perfekt gjennomført av skuespiller Viktor Kasa . Her synges det om alt som er trist og fælt, som Holocaust og Josef Fritzl. Alle revyer trenger en trist sang, så jusrevyen gjør den komisk trist. Det er så enkelt som det er genialt, og dette var et av revyens morsomste numre!

Publikum blir trygt geleidet gjennom revyen. Før hvert nummer kommer tittel på sketsjen opp på skjermen. For sketsjer som skal bygge opp under den røde tråden for revyen markeres tittelen også med «Rød tråd». Det hele kulminerer i det nest siste nummeret hvor alle karakterene fra hver sin rød tråd-sketsj for å forklare hvorfor de var en del av den røde tråden. Det var litt rart for publikum å få det såpass tydelig forklart, men nå er det jo en gang slik at juristene har fått kritikk for uforståelig juridisk sjargong. Jeg mistenker at det kompenseres for her?

Gjennom revyen var det kun et par sketsjer om pandemi og problematikk fra den nye hverdagen vår. At dette ikke ble dominerende, skal det gis stor honnør for – vi begynner alle å bli rimelig lei av pandemisnakk. De få sketsjene som handlet om pandemi var til gjengjeld ganske originale og morsomme. 

Likevel. Ikke alle sketsjer får toppkarakter. Innimellom plukkes det lavthengende frukt, for eksempel med sketsjen «Dibs». Premisset om å si «dibs» for potensielle hook-ups på utesteder er ikke så originalt, og manuset mangler litt punch. Zoom-sketsjen var en kul idé, men som de fleste Zoom-møter jeg har vært på, varte denne sketsjen litt for lenge. Begge disse sketsjene viser hvordan noen av numrene mangler fokus og retning.

«Psykisk helsetriks» må derimot trekkes frem som et høydepunkt. Koreografien, sangen, og energien er veldig god! Skuespillere Marie Lie Jordheim og Ingrid Klem evner å kombinere sang, dans og rask humor med en skarp kommentar om seksuelle overgrep. Dette er selvsagt et vanskelig tema å omtale i en revy, men her treffer revyen virkelig blink i balansen mellom komedie og samfunnskritikk!

Dom, kan ikke ankes: Dette er morsom og god revy, som har noe å melde. Bandet og koret, ledet av Tomas Skare, leverer som bare juling! De spiller tight og godt med mye liv. Dette løfter absolutt helhetsopplevelsen og gir publikum den gode revyfølsen! Enkelte sketsjer blir litt for lange med et noe lavt tempo, og noen tekster bærer preg av å ha blitt satt sammen litt vel hurtig. Høydepunktene er de musikalske numrene hvor skuespillerne virkelig stråler, og en rekke gode sketsjer med skarpe poenger.

Her triller vi terningen til en sterk fire. Med flere virkelig morsomme sketsjer er dette solid revy! 

OBS: Beklager all feilbruk av juridisk terminologi. Jeg er ei, men en lekmann!

LES OGSÅ:

• Dette er den nye lederen av Studentparlamentet
• Dekanvalget ved SV-fakultetet er i gang
• – Happy Donuts er nesten mitt andre hjem