– Jeg vil heller være blakk og lykkelig

– Ofte ser jeg på kalenderen, og så finnes det knapt et rom der jeg kan lese pensum eller slappe av, sier masterstudenten. 

Eirik Herfindal vier mye tid til å jobbe, samtidig som han tar en mastergrad i digital kultur på Universitetet i Bergen (UiB). Herfindal er ansatt i en 50 prosent stilling som vitenskapelig assistent på universitet. I tillegg dekker han kvelds- og helgevakter som servitør på en restaurant.

Det har ført til at Herfindal ofte har nedprioritert studiene. 

– Jeg har 20 bøker hjemme som jeg har kjøpt inn til masteren min. De har jeg verken lest i eller tatt notater av ennå, fortsetter han. 

Lånekassen strekker ikke til

Herfindal er ikke den eneste studenten som bruker mye tid på jobb ved siden av studiene, ifølge tall fra Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den ble gjennomført i fjor for første gang på tolv år.

Tallene viser blant annet at en gjennomsnittlig student med deltidsjobb har en total tidsbruk på studier og jobb som overstiger en full arbeidsuke. 

Hele 66 prosent, flertallet, av alle heltidsstudenter jobber ved siden av studiene.

Heltidsstudentene oppga særlig tre grunner til at de jobber ved siden av studiene. Mange jobber fordi pengene fra Lånekassen ikke strekker til, for å dekke nødvendige utgifter og for å kunne ha et sosialt studentliv.

Det å gå i pluss hver måned er viktig for Herfindal. Han legger vekt på behovet for økonomisk sikkerhet i en tid med inflasjon og økte matvare- og strømpriser.

Masterstudenten forteller om en opplevelse fra koronapandemien, da restauranten han jobbet på stengte ned:

– På daværende tidspunkt var det den eneste jobben jeg hadde, og jeg mistet derfor nesten hele lønnsinntekten min. Det gjorde meg skikkelig stresset, og det var da jeg skjønte hvor viktig det var for tilværelsen å ha litt ekstra man kan leve på.

Herfindal understreker at utbetalingen fra Lånekassen er svært vanskelig å overleve på. 

– Jeg har levd uten lønn og vil ikke tilbake til den tilværelsen. Da var det lite penger igjen til sosial moro og hobbyer, sier han. 

– En nesten meningsløs tilværelse

I årets SHoT-undersøkelse, som ble lagt frem i starten av september, kommer det fram at 84 prosent av studentene har hatt inntektsgivende arbeid det siste året.

Også sosialantropologistudenten Idun Fjeld har kjent på vanskeligheten av å kombinere jobb med studier. Da hun flyttet til Bergen i 2020 for å studere, skaffet hun seg samtidig jobb i en butikk.

– Jeg ønsket å få arbeidserfaring, bli litt utfordret, og møte nye mennesker. Det økonomiske spilte selvfølgelig også inn, forteller Fjeld om årsakene til at hun søkte på stillingen.

Å jobbe ved siden av studiene ble likevel mye vanskeligere enn sosialantropologi-studenten hadde sett for seg. I tillegg slet Fjeld med å balansere studie, jobb og fritid:

– Jeg syntes det var vanskelig å hente meg inn etter en vakt i butikken, forteller hun.

Fjeld begynte ofte på jobb rett etter hun var kommet hjem fra universitetet, og arbeidet til langt ut på kvelden. Dagen etterpå måtte hun opp igjen tidlig for å studere.

– Jeg opplevde å aldri ha tid til annet enn studie og jobb. Det føltes nesten ut som en meningsløs tilværelse, utdyper hun. 

Etter tolv måneder sa Fjeld opp jobben i butikken. Å kombinere jobb og studier ble en for stor belastning, forteller hun.

Nå opplever Fjeld større overskudd til å studere og tid til å være sosial, i tillegg til å være aktiv i en menighet.

– Jeg vil heller være blakk og lykkelig, understreker studenten.

Bare 24 timer i døgnet

Leder i Norsk Studentorgansisasjon (NSO), Maika Godal Dam, er bekymret over tallene om arbeid som kommer frem i rapporten.

– Det er bare 24 timer i døgnet, når stadig flere av de timene går til jobb blir det færre timer til å være med i studentfrivilligheten og til å bygge seg opp et sosialt nettverk. Dette er studenter avhengig av for å trives, sier hun.

Godal Dam påpeker at ingen foreslår et forbud mot å jobbe.

– Det er ikke et problem i seg selv at studenter jobber, men det er et problem at studenter må jobbe så mye at det går utover tiden de bruker på å studere og tiden de bruker på å skaffe seg et sosialt nettverk, sier studentlederen.

– Sunt og lurt

Politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, Signe Bjotveit, har blitt presentert for studentenes opplevelser. Hun mener på sin side det er positivt at studentene jobber ved siden av studiene.

– Jeg tror det er både sunt og lurt å jobbe ved siden av studiene. Da tjener man penger, kommer inn i arbeidslivet, lærer seg hvordan det er å jobbe – og skaffer seg sosiale fellesskap. Selvsagt er det studentenes hovedjobb å studere. Mitt poeng er at hvis du har en jobb ved siden av, så har du en sosial arena i tillegg til studier og studentliv, sier hun.

Bjotveit er enig i at det må være en balanse mellom jobb og studier. Hun mener derimot det er gode muligheter for nettopp dette.

– Et kjapt regnestykke viser at en vanlig betalt deltidsjobb som gir rundt 160 kroner i timen, ti timer i uken, vil gi en inntekt på rundt fem-seks tusen i måneden etter skatt. Og så mye vet vi at studenter kan jobbe ved siden av uten at det går ut over studieprogresjonen, sier Bjotveit.

• Les også: UiB henter hjem flere studenter
• Les også: Resultatene burde få alarmen til å ringe