– For den trøtte student kan skjønnlitteratur være et avbrekk

– Studenter bør lese skjønnlitteratur for å utvide sin egen horisont. Skjønnlitteraturen har ingen grenser, og det kan være viktig å minne seg selv på dette – at livet kanskje er større enn det noen ganger virker, mener Eirik Vassenden, litteraturkritiker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB).

Vi tyr nok oftere til skjermaktiviteter som Netflix og sosiale medier istedenfor en god bok etter en lang studiedag. Ifølge Norsk mediebarometer var det nemlig kun 25 % nordmenn som leste bøker en gjennomsnittsdag i 2017. Samtidig viser undersøkelsen at 62 % så på fjernsyn og at 90 % brukte internett en gjennomsnittsdag i 2017.

Å lese bidrar til et kreativt og rikere språk

Vassenden forteller at det å lese lengre sammenhengende tekster er viktig for å øve opp konsentrasjonen, og at man gjennom lesing hele tiden tar et bevisst valg om å unngå avledninger, som for eksempel mobilen.

– Skjønnlitteraturen bidrar også til en oppøving og utvikling av et kreativt og rikere språk for studenter, samtidig som den holder skrift- og talespråket vitalt, sier han.

Professoren tenker seg om mens han ser rundt seg på kontoret fullt av bøker, før han fortsetter:

– Skjønnlitteraturen er i kontakt med det som skjer i verden, men på en annen måte. Man kan ta del i samfunnsdebatten på en mer nyanserende måte ved å lese skjønnlitteratur.

– Hva kan skjønnlitteraturen konkret gi studenter? 

– Lesing gir oss muligheten til å oppholde oss i et annet univers, et annet landskap, der det er mulig for oss å se annerledes på ting. Det kan jo for den trøtte student være et avbrekk fra en prestasjonsrettet lesemåte, mener Vassenden. 

• Her har studenter vanket i 15 år

Professoren ramser opp flere bøker som inngangstips for studenter inn i skjønnlitteraturens verden, alt fra klassikeren «Iliaden» av Homer til dagsaktuelle Trude Marsteins «så mye hadde jeg».

– Jeg må også trekke fram Amalie Skrams «Constance Ring». Et menneskeportrett som er gjenkjennelig og rystende for vår tids lesere, men som også gir et historisk perspektiv. I tillegg må jeg innom Øyvind Rimbereids diktsamling «Herbarium». Et – av alle ting – blomsterdikt som også forteller finanskrisenes historie, og som ble utgitt noen måneder før finanskrisen i 2008.

– Et fristed fra det dagligdagse stresset

Forrige uke ble det arrangert bokbyttefest på Det Akademiske Kvarter i regi av Studentersamfunnet i Bergen.

Rett innenfor døren til lokalet lå det flere høye stabler med bøker, og bord etter bord langs den ene veggen var dekket av bøker. Den dunkle røde belysningen i lokalet skapte en spesiell stemning, og loungemusikken tilførte en ekstra varme til rommet. Noen hadde allerede byttet til seg bøker, og satt nå med et ølglass foran seg og diskuterte bøker, ikke tv-serier.

Litteraturvitenskapsstudenten ved Universitetet i Bergen (UiB), Andrea Gjerdevik, var tidlig ute og hadde sikret seg flere boktitler hun gleder seg til å lese.

Gjerdevik forteller at hun får lest mye skjønnlitteratur gjennom pensum, men understreker samtidig at det er viktig å lese noe selvvalgt ved siden av for å opprettholde den store lesegleden.

– Skjønnlitteratur gir meg en stor følelse av frihet til å forfølge ting jeg er interessert i. Samtidig er det også et fristed fra det dagligdagse stresset, forteller hun med et nyanskaffet eksemplar av Kafkas «Prosessen» liggende foran seg.

Levde i et «datahelvete» i tre år

På bokbyttefesten var reglene enkle. Man fikk ta med seg så mange bøker som man ønsket, og fikk like mange bonger til nye bøker som man leverte inn.

En som også hadde benyttet seg av muligheten til å bytte til seg bøker, var Tron-Petter N. Aunaas, som satt ved et bord og noterte.

Aunaas studerer Nordisk språk og litteratur ved UiB, og har klare meninger om hvorfor både studenter og mennesker generelt bør lese skjønnlitteratur.

– Lesing er en av de viktigere måtene vi kan utvikle oss på, og all lesing er veien til erkjennelse. Det er ikke nødvendigvis noe poeng å skille sakprosa fra skjønnlitteratur, begge former for lesing åpner dører inn til ulik erkjennelse, mener Aunaas.

Studenten forteller at han alltid har vært et lesende menneske, men at han opplevde det han karakteriserer som et «datahelvete» i tre år på ungdomsskolen.

– Det var den verste tiden i livet mitt. Jeg måtte bruke noen år på å bli et lesende menneske igjen, forteller Aunaas.

Karolina Kairelyte (22) og Anna Lysvåg (20) fra kulturkomiteen i Studentersamfunnet er veldig fornøyd med deltakelsen på bokbyttefesten, forteller de.

– Det er gøy å se at det er behov for et slikt arrangement, og at mange bidrar med bøker. Samtidig satte folk seg ned med en øl og snakket om bøkene, som gjorde stemningen veldig god, sier Karolina.

Lysvåg forteller at de gir restene av bøkene fra arrangementet til Fretex.

• Hulen slet med rekrutteringen. Nå fører en ny strategi til flere frivillige.
• NHH pusses opp for en halv milliard kroner