Foreslår en digital flaggskiputdanning i Bergen

– Ledelse i dag består i stor grad av å ta teknologiske veivalg. For å kunne være konkurransedyktig må man ikke bare vite om teknologien, men man må forstå den.

Dette er ordene til Recruitment Manager  i konsulent- og rekrutteringsselskapet Experis, Kenneth Kallestad. Han jobber i et byrå som blant annet spesialiserer seg på lederrekruttering og mener at teknologi er blitt like viktig å forstå som økonomi dersom man skal være en god leder. Dette er han ikke alene om.

I den nye Kandidatundersøkelsen til Sammen for 2018 kommer det frem at studenter ved NHH etterspør mer teknologi i utdanningen. Svært få av studentene som var ferdig utdannet ved skolen for to år siden føler at de har fått gode nok digitale ferdigheter. Kun to prosent følte at de i stor grad hadde fått denne kompetansen.

 – Dette synes jeg er et tankekors. Fremtidens arbeidstakere må ha digitale ferdigheter, sier markeds- og kommunikasjonssjef i Bergen Næringsråd, Geir Mikalsen.

Utdanning her, jobb her

– Sett fra næringslivets perspektiv så er det stor etterspørsel etter digital kompetanse i flere bransjer. Aller helst tverrfaglighet der man kombinerer flere fagretninger som økonomi og teknologi, sier Mikaelsen.

Dette gjelder ikke bare potensielle ledere. Mikalsen mener at de mest attraktive arbeidstakerne har god kompetanse på teknologi i kombinasjon med god forretningsforståelse, et klart kundeperspektiv og evne til å jobbe strategisk.

– Ved UiB har de en informatikklinje som er i verdensklassen, mens NHH er nummer én i Norge innenfor økonomi, strategi og ledelse. På HVL har de i tillegg svært gode miljøer innenfor entreprenørskap og innovasjon.

Mikaelsen etterlyser imidlertid et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene for å tilby et utdanningsløp i Bergen som kombinerer høy kompetanse på alle tre områder. Industriell økonomi og teknologiledelse (INDØK) ved NTNU i Trondheim og Digital økonomi og ledelse ved Universitetet i Oslo trekkes frem som eksempler på «topp-topp utdanninger» som tilbyr en slik tverrfaglighet.

– På Vestlandet er det mange, og det vil komme enda flere arbeidsplasser som etterspør denne typen tverrfaglige kompetanse. Det ville vært veldig bra om vi også hadde hatt en «top-notch» utdanning for dette i regionen.

Mikalsen kaller det gjerne for en «flaggskipputdanning» i Bergen som kan konkurrere med Trondheim og Oslo om de beste hodene som interesserer seg for teknologi og økonomi.

Suksess i Oslo

For to år siden etablerte Universitet i Oslo (UiO) en ny utdanning innen digital økonomi og ledelse, også kalt DIGØK. Her får studentene dybdekunnskap innen informatikk kombinert med solid skolering i økonomi og ledelse. Linjen er på få år blitt et av de mest populære i Norge med et opptakskrav på 62.1 i ordinær kvote for 2017.

– Undersøkelser i arbeidsmarkedet tilsier at det er og vil være et behov for flere teknologer med god skolering i økonomi og ledelse, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, Morten Dæhlen.

Han forteller at forelesere fra BI kommer til universitet for å undervise studentene i økonomi og ledelse-delen av faget.

NHH scorer dårlig på teknologi

Kandidatene som ble spurt i undersøkelsen til Sammen var ferdig på NHH i 2016. Prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken forteller at det er blitt gjort mye for å bedre studentenes digitale ferdigheter siden den gang.

– Vi har alltid tilbudt teknologi og IT-baserte kurs i våre programmer. De siste årene har derimot mediefokuset vært stort på akkurat dette og vi ser at etterspørselen blant studentene stiger. De ønsker å lære om teknologi, samtidig tilbyr vi nå flere og bedre slike emner. Vi er også opptatt av at også våre tradisjonelle kurs reflekterer god teknologiforståelse.

Et av de nye hovedsatsingsområdene til NHH i strategien for 2018-2021 er å sikre et relevant studietilbud, med særlig fokus på teknologiforståelse. Resultatene av dette vil derimot ikke bli synlig før om noen år, mener Nøstbakken.

– Ikke dårligere enn Oslo

Studvest har vært i kontakt med både NHH, HVL og UiB og spurt dem hva de tenker om en felles flaggskiputdanning. Alle sammen forteller at de fokuserer mye på samspillet mellom teknologi og økonomi. De tre skolene arbeider også alle hver for seg for å utvikle sitt eget utdanningsløp, men på noen områder samarbeider de allerede.

– På vårt masterprogram i  innovasjon og entreprenørskap har vi åpnet for at masterstudenter ved NHH kan komme til oss å ta enkelte emner. Vi tilbyr også enkelte emner for sivilingeniørstudentene ved UiB, sier prodekan for innovasjon ved fakultet for innovasjon og entreprenørskap på HVL, Jens Kristian Fosse.

Fosse er enig med Mikalsen at et flaggskip som kan gå foran i Bergen er en god tanke, men vil heller bruke ressurser på å synliggjøre det arbeidet som allerede gjøres i Bergen. Instituttleder på institutt for informatikk ved UiB, Pinar Heggernes, mener for eksempel at bachelor-linjen deres informatikk-matematikk-økonomi ikke er dårligere enn digital økonomi og ledelse i Oslo.

– Jeg vil ikke si at vår er noe mindre relevant eller dårligere enn den i Oslo. Vi har mye tyngre matematikk, har mer teknisk matematisk kompetanse samtidig som vi har økonomi i studiet. Vi har lignende kompetanse her som i Trondheim og i Oslo selv om vi kanskje ikke har like fancy navn, sier hun.

God idè, men utfordringer

Ideen om et samarbeid med NHH og HVL synes Heggernes derimot er god, men ser utfordringer med at studentene kanskje ikke ville bli tilknyttet en institusjon.

– Det kan være vanskelig å følge opp hver student og det vil kunne bli store geografiske avstander å forholde seg til for studentene, sier hun.

Nøstbakken fra NHH synes også at tanken til Mikalsen ikke er så dum, men presiserer at denne typen samarbeid må vurderes grundig og dermed ligger langt frem i tid. Dette til tross for at det forrige rektoratet ved skolen inngikk en intensjonsavtale med UiB og HVL om mer samarbeid innenfor dette feltet.

– Vi vil alle ha sterke fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner i Bergen, og må samarbeide og gjøre hverandre bedre for å opprettholde dette.

NHH sin kjernevirksomhet er derimot å utdanne siviløkonomer. Der mener Nøstbakken at skolens ressurser må brukes på en best mulig måte for å sikre at skolen fortsatt kan tilby en solid siviløkonomutdannelse.

– Vi vil utdanne siviløkonomer som har forståelse for teknologi og kan klare seg i den moderne verden.