Fra Galtvort til Fantoft

En hånd på «sopelimen» og ballen i den andre. Blir du truffet av klabben, skal sluffen slippes og du må tilbake til din base. Det høres kjent ut, men du sliter kanskje med å plassere det?

For et utrent øye kan det kanskje se ut som en alternativ versjon av stikkball. Men det som utspiller seg er en ikke-magisk versjon av rumpeldunk, idretten kjent fra J.K. Rowlings Harry Potter-univers.

I en hall som trolig hadde sine beste år da EU fortsatt het EF, møtes studentene fra Bergen. Rumpeldunklaget er åpent for alle som vil være med, og det arrangeres introtrening i starten av hvert semester. Både klabber og sluffen er volleyballer, og sopelimen er et plastrør.

21 år gamle Kevin Hagenes er spiller og jagertrener på laget. Han forteller om et åpent miljø på laget og på tvers av andre lag, der det er rom for alle.

–  Det at gutter og jenter må spille på samme lag, gjør at man trenger alle som er med, forklarer 3D-design -og animasjonsstudenten.

Regelen i sporten er at det til enhver tid ikke kan være mer enn fire personer som identifiserer seg selv som det samme kjønn på banen. Av de seks som er på trening denne mandagen er fem av dem jenter.

Ingen stereotypier

Hagenes peker på det åpne miljøet som en suksessfaktor for Rumpeldunk.

–  Det er ingen stereotyper, uansett legning og kjønn er man velkommen, sier bergenseren entusiastisk.

Han tror flere idretter kan lære noe av det åpne miljøet rumpeldunken, og sikter til debatten som har rast i norsk toppfotball de siste ukene rundt legning og hets.

En hendelse i Eliteserien i fotball, der Kristiansunds spiss Flamur Kastrati kalte Vålerengas trener Dag-Eiliv Fagermo en «jævla soper», førte til en ny oppblomstring av debatten om holdninger til homofili i toppfotballen. Kastrati har senere beklaget, og sagt at han ikke visste betydningen av ordet.

–  Folk driter i hvem du er. Det har ingenting å si om du er homofil eller lesbisk, folk dømmer deg ikke i miljøet så lenge du er grei og kan spille, sier bergenseren Hagenes om rumpeldunken.

Lagleder Siri Bakken mener felles lag på tvers av kjønn gjør treningshverdagen interessant og lærerik, særlig for trenere.

–  Det kan være utfordrende å lage et opplegg som fungerer for en gruppe med ulike fysiske forutsetninger. Det tror jeg er god læring for trenere, forteller lagets leder.

Snoppen og Nimbus 2000

Det som presenteres på film og i bøker er ikke alltid gjennomførbart i en idrettshall i Bergen. Dette gjelder særlig gullsnoppen, den lille, flyvende kula med vinger.

I gompenes verden er snoppen et gulkledd menneske med en tennisball festet over rompa på en deltaker.

–  Personen som er snoppen har få regler å forholde seg til, noe som skaper en ekstra underholdning i kampen, da det gjerne blir brytekamp mellom snoppen og speiderne, forteller Bakken.

Det er også langt mellom toppmodellene Nimbus 2000. Den velkjente sopelimen er bytter ut med plastrør. Regelen er enkel: Har du ikke plastrøret mellom beina, så er du heller ikke en del av spillet.

Studentidrett

Den relativt unge idretten har også slått rot i andre byer. Både studenter fra Oslo og Trondheim har lag, noe som skaper et miljø på tvers av Universiteter og fylkesgrenser. BSI sitt lag deltar i Norgesserien, en serie der lagene har reist på turer til de andre byene og spiller mot hverandre.

Etter det mye omtalte koronautbruddet i mars har det ikke blitt avholdt kamper, da også rumpeldunk faller under den delen av idretten som ikke får trene vanlig eller spille kamper.

Både Norgesserien og Norgesmesterskapet har som mange andre idrettsarrangementer blitt avlyst i 2020. Bakken og Hagenes gleder seg til det åpnes opp for breddeidrett, og man igjen kan trene og spille med kontakt.

LES OGSÅ:

• Hedret menneskerettighetsgruppe gjennom kunst og musikk
• Disse skal få liv i UKEN igjen
• Stenger lesesaler og biblioteker