Annonse
Høydens ukjente kunstner
Interessen var brennhet for Listhaug-kunsten, men det er langt fra det første AFK har laget på Høyden. Bli kjent med Norges mest aktuelle gatekunstner.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det er februar, Listhaug sitter tilsynelatende trygt som justisminister og den tunge sibirkulden ligger som et kaldt teppe over Bergens gater.
Studvest møter den anonyme gatekunstneren AFK en uke før Listhaugbråket starter, og to måneder før han lagde kunstverket i Fosswinckels gate som ga ny vind i seilene på debatten.
«Jeg har ikke mange kunstverk igjen på universitetsområdet, men la oss sjekke hva som er der», skriver han i en melding før vi skal møte ham utenfor studentsenteret.
Han har gjennom tiden satt opp mange verk på Høyden, men slik er realiteten for en kunstner med gatene som lerret. En dag er kunstverket der, og den neste dagen kan det være borte. Tatt av tidens tann, av kommune, huseiere eller vandalisme. Det virker ikke å bry han nevneverdig.
Hvem og hva vi skal se etter vet vi ikke, men takket være kulden finner vi ham fort. Ingen andre orker å stå ute nå.
Annonse
Vi møter en mann, tilsynelatende helt alminnelig type, som sitter på en stein og nipper på en sigarett.
Han snakker en blanding av norsk og engelsk, men hvor han opprinnelig er fra vil han ikke avsløre. Vi kjenner heller ikke navn eller alder på mannen. Han er likevel imøtekommende som en gammel kompis, og virker minst like ivrig som oss. Vi går mot det første kunstverket på agendaen.
– Det er ikke tilfeldig at du har vært så aktiv på universitetsområdet?
– Utvilsomt ikke. Studentene er fremtiden, det er så viktig at de ikke bare ukritisk godtar alt de lærer. Det er så mye mer informasjon der ute enn forelesninger og pensumbøker.
Lovlig kunst med ulovlig innhold
Vi går den korte veien inn i muséhagen, over den hardpakkede snøen, snirkler oss rundt isbelagte blomsterbed og opp en liten bakke. Der oppe, på en anonym vegg like ved universitetsmuseet, ser vi et ikke like anonymt kunstverk.
På UiBs nettsider heter det at de kjemiske symbolene på kulen, som kan skimtes ved en nærmere titt, symboliserer atombomben. Til oss forteller AFK noe helt annet.
– De kjemiske symbolene på kulen er hallusinogenet DMT.
Denne piecen er lovlig, men Stoffet DMT er forbudt i Norge. AFK er imidlertid blant dem som mener stoffet ville hatt mange positive effekter på vårt samfunns psykiske helse. Stoffet hevdes blant å gi spirituelle opplevelser og få de med problemer til å se livet sitt utenfra.
– Vi ser ikke helheten i ting. Istedenfor å akseptere lidelsene folk har, og gjøre noe med dem, gir vi farmasøytiske legemidler som skal legge lokk på følelsene våre.
Man trenger ikke å stå lenge i ro før kulden biter i huden, så vi går videre til neste attraksjon i vår gatekunst-safari på Høyden. Vi beveger oss denne gangen nedover mot SV-bygget.
– Hvorfor er du anonym?
– AFK er et slags alter ego. På den måten kan jeg uttrykke meg uten at mitt personlige liv blir dratt inn.
Før var han redd for lovens lange arm, men det er ikke noe han frykter lenger. Hans type kunst er mer akseptert i Bergen i dag.
– De vet hvem jeg er, sier han og smiler lurt.
Still spørsmål ved alt utenom dette
Over gaten fra SV-bygget, på veggen til Ulrike Pihls hus, er et verk de fleste studentene på Høyden kjenner til. Den budskapstunge stensilkunsten som pryder veggen er ikke den første han har gjort på det stedet. Før sto det på samme vegg «Enjoy the real thing», mellom en coca-cola og en pepsi-logo, hvor merkevarene var byttet ut med ISIS og Al Qaida. Et spark til vestens hykleri i krigen mot terror, forklarer han. Det ble raskt fjernet fordi barna på skolen like ved ble redde. Det var, ifølge AFK, bare tull og en unnskyldning for å fjerne det.
Bare noen dager senere var han tilbake og lagde verket som står der i dag. Teksten «QUESTION EVERYTHING BUT THIS STATEMENT» har fått undertegnede til å stoppe opp og tenke mer enn én gang. Og det er meningen, skal man tro AFK.
– Det er en mangel på kritisk tenkning, og de som tenker annerledes blir demonisert og utestengt. Her gjør ikke media jobben sin, sier han.
Da han først gjorde piecen, hadde den lille jenta en sommerfugl på hånden, deretter fikk hun «Alice in Wonderland», og nå har hun en miniatyr av seg selv. Det skal understreke at ting ikke nødvendigvis er som du først tror.
Like ved, i smuget til venstre for SV-bygget, har han malt et portrett. En mann med bart og afrofrisyre i ekte 70-tallsstil. Det er en hyllest til gatekunst-aktivisten og UiB-ansatt Karl Kleveland.
Den malte AFK etter at de to hadde vært til topps på Ulriken en sen kveld for å male verket «Ice Diamond». Da de skulle ned midt på natten, åpnet himmelen seg. I full storm måtte de, med frykt for liv og helse, komme seg ned. På veien lovet AFK den 63 år gamle Kleveland at om de kom seg uskadd ned skulle han lage en stensilkunst av ham.
Og etter en lang og strabasiøs tur ned, ble resultatet portrettet «Kalle – 73».
Det meste han har satt opp på Høyden virker å være borte. Verkene vi har sett er de (foreløpig) siste som står igjen, til tross for at han til sammen ikke har hatt en beskjeden mengde kunstverk på studentenes område.
Vi bestemmer oss for å ta en runde og se på noen av verkene i sentrum, og avslutte seansen på Media City, hvor mediestudentene ved UiB holder til. Der har han akkurat stått i spissen for å sette opp et gatekunst-galleri. Et sted kunsten får stå i fred, til skue og ettertanke for både nåtidens og fremtidens journalister.
Vi går ned de få høydemeterne til sentrum, og følger Vaskerelven i retning Bergen Kino.
– Lever du av dette?
– Ja, jeg selger både kunst på lerret og tar gatekunst-jobber, i tillegg til alt det ulovlige. Men jeg har en filosofi: Jeg tar nok penger til å leve av, og resten går til veldedighet, sier kunstneren som er utdannet ingeniør.
Sensurert av lastebil
Vi krysser det meste av Bergen sentrum, og gjennom byens gater prater vi om alt fra politikk, Bergens gatekunst-miljø og det lille han vil si om sitt personlige liv. Til tross for sin gebrokne norsk er han pratsom, engasjert og svært veltalende. Det går varmt i undertegnedes notatblokk, for dette er en mann med mye på hjertet.
– Det jeg liker så godt med studenter er alle diskusjonene vi har. Det er diskusjoner som skaper kunstverk, forteller AFK.
Like over Torgallmenningen, i en bakgate bak Kiwi i Vågsallmenningen, får vi i praksis se hvilke praktiske begrensninger det medfører å ha gatene som galleri. En stor, hvit lastebil står parkert like foran kunstverket vi skulle se på. Mannen som står og losser varene til butikken, gløtter undrende på oss som står og kikker i en sprekk mellom bilen hans og veggen.
Dette er ikke et hvilket som helst gatekunstverk. Denne ble laget på den tiden da verden var rystet av terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo.
Forbi lastebilrampen og på siden av bilen skimter man en jøde og en muslim som sammen morer seg med en utgave av bladet. Provoserende for noen, rørende og fint for andre. En versjon av dette på lerret ble overrakt fra AFK til en av de overlevende fra massakren.
Noe Nærmere får vi ikke sett på piecen. Butikken skal ha varene sine.
Mediekritisk utstilling
Det begynner smått å mørkne, og luften føles ikke varmere av å stå i ro. Vi nærmer oss endelig Media City og den sårt etterlengtede innevarmen.
Vi beveger oss inn svingdøren på Media City til siste post på programmet, en plass hvor AFKs budskapstunge kunst kan nå både studenter og Bergens journalister. En våt drøm i oppfyllelse for den mediekritiske kunstneren, må man tro.
I første etasje i Media City møter vi utstillingen «Question Everything», oppkalt etter verket med samme navn. Der henger det både kunst laget for utstillingen, kjente gatekunstverk på lerret, og kunstverk malt direkte på veggen i mediehuset. Til tross for å være på journalistenes hjemmebane, har den fått minimalt med omtale.
– Ønsket med dette er ikke å bli uvenn med journalistene. De fleste ønsker å gjøre det riktige, men de ser ikke selv at de er bundet. Og de som ser det, forlater yrket sitt, sier han.
Han vet ikke hvorfor utstillingen har fått så lite omtale, men spekulerer i at journalistene misliker innholdet.
Ute har mørket falt på, og vi bestemmer oss for å takke for turen og gå hvert til oss.
– Skal du lage noe nytt i gatene snart?
– Ja, det må jeg. Det er lenge siden jeg har vært ute i gatene og gjort noe ulovlig nå, ler han og tenner en ny sigarett.
Korsfestelsen
To måneder senere koker det, både hos mediene på MCB og sosiale medier. På dette tidspunktet kan man i Fosswinckels gate til enhver tid observere minst en håndfull mennesker stå rundt en husvegg og betrakte AFKs siste verk. Sylvi Listhaug hengende på korset.
