Høyskolene vil bli universiteter og fagskolene vil levere bachelorgrader

Dette er en leder. Lederartikkelen gir uttrykk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Sykepleieren drar hjem med morgenbussen etter en lang nattevakt. På vei hjem ringer hun opp revisoren sin og hilser på rørleggeren, som er på vei til jobb. Han skal legge nye vannrør i et gammelt hus, hvor teamlederen for Bergen kommunes klimaråd gjør seg klar til en dag full av møter. Alle disse menneskene bidrar til samfunnet. Alle like viktige og avhengige av hverandre.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriker etter flere fagfolk. I organisasjonens kompetansebarometer fra 2021 oppgir to av 3tre NHO-bedrifter at de ikke får tak i nok fagfolk. Det gir grunn til bekymring.

Samtidig sier rektor ved Fagskolen i Viken, Eirik Hågensen, til Khrono, at han mener fagskolene er klare for å levere bachelorgrader. De skal imidlertid fortsatt dyrke fagskolens egenart.

Høgskolen på Vestlandet (HVL) ønsker også et statusløfte. I løpet av neste år skal de sende inn en søknad for å endre status fra høyskole til universitet. Det skal, i følge prorektor Gro Anita Fonnes Flaten, føre til at institusjonen blir sterkere på alle sine fem campus. 

Med bachelorgrader og universitetstatus blir utdanningene mer selvstendige. Det er jo forsåvidt fint. Til gjengjeld følger også krav om antall akademisk ansatte og flere PhD-stipendiater. Det er ikke sikkert dette er ønskelig for studentene. 

Å gi sykepleieutdanningen status som akademisk universitetsutdannelse viser at man er ambisiøs på studentenes vegne. Det viser at sykepleie ikke kun handler om «varme hender», men også om kunnskap og kompetanse, som nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Silje Naustvik, tidligere har sagt til Khrono.

Men når institusjonslederne forteller at de ønsker å styrke høyskolene ved å gjøre dem til universiteter, og når fagskolene ønsker å levere på høyere nivå, må vi huske på hva det også betyr: Jo høyere utdanningsnivå, desto høyere status, desto høyere verdi. Det er feil.

Spørsmålet er om vi ikke heller skal være ambisiøse når det gjelder studentenes kunnskaper og styrke den fagligheten de brenner for, snarere enn å utvide akademia og fokusere på det akademiske statussymbolet?

Skal ikke fagskolene og høyskolene nettopp skryte av den fagligheten de er så høyt kompetente på, og gjøre universitetene misunnelige på deres status som svært viktige samfunnsinstitusjoner?

Hvis vi skal ha flere fagfolk, sykepleiere og grunnskolelærere må vi passe på at vi ikke skaper et samfunn hvor de som ikke har bachelorgrader og masterpapirer er sekundære i samfunnet. Hvor uttrykk som «du har for gode karakterer til å gå yrkesfag» eller «du er for smart», blir en del av språket.

Vi må stille oss selv spørsmålet om hva vi vil oppnå når vi gjør fagskoleutdanningen til bachelorgrader og høyskolerne til universiteter. Vil det reelt styrke fagene eller handler det om en evig statusjakt?

Les også: 2. plass i skrivekonkurransen: Eleven var slitsom og brakete. Gradvis forsto jeg hvorfor
Les også: Vinner av skrivekonkurransen: No ser eg bygdedyret