Hvorfor snakke med fem på gata når du kan snakke med sju på Kronstad?

Om rundt ett år sender Høgskulen på Vestlandet (HVL) inn sin søknad om å få bli universitet. Dermed går de i fotsporene til flere norske høyskoler som det siste tiåret har valgt å gjøre det samme, for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet, som begge ble etablert i 2018.

Dette er et arbeid ledelsen i HVL har holdt på med i lang tid, men er det egentlig noe som opptar studentene?

Er snart ferdig

Frida Arefjord er snart ferdig med byggingeniørutdanningen hun går på. Selv om hun er klar over at HVL har søkt om å få bli universitet, forteller hun at hun ikke har tenkt mye på det.

– Hvis du hadde kunnet si at du går på universitet i stedet for høgskole, hvordan hadde det vært?

– Det hadde ikke føltes veldig annerledes, sier Arefjord.

Blant de 130 navneforslagene som ble sendt inn til arbeidsgruppa er det fire alternativer som har gått videre til det HVL selv beskriver som «sluttfasen» i prosessen.

Disse fire er Universitetet på Vestlandet, Universitetet i Vest, Vestlandsuniversitetet og Fjorduniversitetet.

Blant disse mener Frida Arefjord at Universitetet på Vestlandet er det beste navneforslaget.

Spiller veldig liten rolle

– Noen synes sikkert det høres mer classy ut, sier Ida Kallekleiv.

Både hun og venninnen og Emilie Arnesen Skjæveland går det første året på grunnskolelærerutdanningen på HVL. De forteller at de er klare over universitetssøknaden, men ikke ofrer det mye tankekraft.

– Jeg tenker ikke egentlig så mye over det, legger Skjæveland til.

– Så lenge det ikke har så mye å si for oss, spiller det veldig liten rolle, mener Kallekleiv og legger til:

– Ikke om det ikke kommer noen store forandringer.

Begge lærerstudentene synes Universitetet i Vest er navnet som klinger best dersom søknaden skulle gå gjennom.

Et internasjonalt perspektiv

Ikke alle andre land markerer skillet mellom høyskole og universitet slik det gjøres i Norge, men det gjøres faktisk også i både Belgia og Tyskland. Det opplyser Leonardo Storme og Augus Vornelim når Studvest spør om de er klare over at skolen de går på ønsker å bytte status.

Sammen med Artur Kalikin fra Ukraina og Dagmara Nieroba fra Polen er det utvekslingsstudenter på HVL under fagområdet «business, administration and social sciences».

– For meg i Tyskland betyr det en stor forskjell, for universiteter har høyere status enn høyskole, men jeg tenkte ikke på det da jeg søkte på HVL. Da tenkte jeg bare på at skolen hadde et godt rykte, forteller Augus Vornelim.

– Som utvekslingsstudent betyr det ikke så mye for meg, så lenge jeg får poengene og karakterene mine, sier Artur Kalikin.

Augus Vornelim tror også universitetstittelen kan få stor betydning i et internasjonalt perspektiv, da universitet er mye lettere for internasjonale å aktører å forstå. Hun tror også Bergen kunne hatt godt av å ha et offentlig universitet av litt mindre størrelse enn Universitetet i Bergen (UiB).

Leandro Storme legger vekt på at det med universitetsmerkelappen vil komme andre forventninger om kvalitet og tilbud av studieprogrammer.

Et nytt navneforslag

Når utvekslingsstudentene får presentert de fire navneforslagene som navnekomiteen på HVL har kommet fram til, lurer Augus Vornelim på hvorfor ikke «Universitetet i Vestland» er et forslag å velge mellom. Hun tror sitt eget forslag vil være det beste navnealternativet fordi det gir en tilsvarende forkortelse, UiV, som de andre store universitetene i Norge.

Alle fire stiller seg bak det nylanserte forslaget Universitetet i Vestland.

Dermed tar et navn som ikke engang er oppe til vurdering førsteplassen i Studvests uoffisielle avstemning på HVLs nye navn.

– På mange måter allerede et universitet

Prorektor ved HVL, Gro Anita Fonnes Flaten, skriver i en e-post til Studvest at studentene vil merke at HVL blir en sterkere institusjon på alle deres fem campuser ved overgangen fra høyskole til universitet.

– Studentene vil i større grad merke at vi er blitt en faglig sterkere institusjon med et bredt og spennende tilbud som vil utvikle seg i takt med endringene og behovene i samfunnet rundt oss. Byggingen av det nye universitetet har gått for seg over mange år i HVL, skriver Flaten og fortsetter:

– Vi har tatt gode steg og på mange måter er vi allerede et universitet. Overgangen er således godt i gang, skriver Flaten.

Når hun blir presentert for kommentarene til blant andre Frida Arefjord og Ida Kallekleiv om at det ikke har så mye å si for dem om de går på en høyskole eller et universitet, henviser hun til at det har vært store endringer i landskapet for høyere utdanning i Norge.

– Nesten alle statlige høgskoler er blitt universitet, og flere er på vei. Mange nye ungdomsgenerasjoner vil i større grad enn før starte utdanningsløpet sitt på et universitet.

Hun forteller også at fokuset på forskning og kunnskapsutvikling skal utvikles:

– Det vil både studenter, ansatte og samfunnet rundt oss dra nytte av, konkluderer prorektoren.