Innsatsen til studentorganisasjoner bør legges merke til og berømmes
Forutsigbarhet har ikke vært en veldig vanlig ting det siste året, og mange av Bergens studentorganisasjoner har hoppet over unødvendig mange hindringer.
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Det siste året har vært et år preget av en pandemi som har herjet gjennom hele verden. Pandemien har i stor grad påvirket kultursektoren, og studentkulturen er intet unntak. Gitt at i motsetning til de profesjonelle aktørene i kulturlivet i Bergen, er studentkulturen i aller størst grad driftet av frivillige – frivillige som det siste året har jobbet ekstremt hardt for å fortsette den driften av organisasjonen som myndighetene har tillatt dem å holde åpen.
Jeg kan hovedsakelig snakke om det siste året basert på mine erfaringer fra Studentteateret Immaturus, hvor jeg og styret for øvrig har jobbet hardt gjennom de siste 13 månedene for å gi studentene i Bergen et kulturtilbud. Som arrangementsansvarlig i Immaturus har jeg også kjennskap til hvor mye tid som er blitt dedikert å sikre trygge kulturarrangementer for en del andre arrangører knyttet til det Akademiske Kvarteret, og jeg kan kun spekulere i hvor mye ressurser som totalt er gått med på å skape trygge arrangementer for studentene i Bergen.
Dette studieåret startet i høst med fadderuker, hvor de offisielle arrangementene sakte, men sikkert ble avlyst over den planlagte perioden, begrunnet i den økende smitten blant studenter. Likevel er det nærliggende å tenke at mye av smittespredningen i Bergen har skjedd på hjemmefester, noe som har vært en gjentagende problem siden. Hjemmefestene skjer uten ansvarlige arrangører som har ressursene til å arrangere trygge sammenkomster. Studenter, og spesielt nye studenter, trenger nye og trygge steder å møtes utenfor zoomforelesninger. De trenger muligheten til å sosialisere i en trygg setting, med tillit til at den ansvarlige arrangøren har kontroll på hva som er lov og hva som ikke er lov.
For Immaturus sin del fikk vi i løpet av høsten testet ut forskjellige ordninger for å finne hva som var de enkleste og mest effektive måtene å følge med på de evige strømmene av nye regler som helsemyndighetene kom med, og tilpasse oss disse. Jeg har blant annet lært at jeg har ingen evne til å få med meg hvordan folk skriver navnene sine og at den mest effektive måten å holde kontroll på oppmøte er via forhåndskjøp av billetter og at gjestene fyller ut fantastiske Google Skjema (som du må huske å slette informasjonen på etter ti dager).
For disse reglene, forbudene og påbudene skifter brått. Plutselig var fritidsaktiviteter for voksne ikke lov, tre uker senere var det lov igjen, og så var det nok en gang et forbud mot dem. I skrivende stund er det et forbud mot fritidsaktiviteter for mennesker under 20 i Bergen. Én uke er det lov med alkoholservering, en annen uke er det ikke lov med og så er det plutselig lov med alkoholservering – hvis man kjøper mat. Poenget her er vel at forutsigbarhet ikke har vært en veldig vanlig ting det siste året, og at mange av Bergens studentorganisasjoner har hoppet over unødvendig mange hindringer for å kunne holde åpent og dermed tilby studentene i Bergen et sted de kan samles utenfor hybelens fire vegger.
Den innsatsen som den store mengden av studentorganisasjoner har lagt ned det siste året for å skape trygge omgivelser og holde studentkulturen åpent, bør legges merke til og berømmes. Uten denne innsatsen hadde vi kanskje alle vært på hyblene våre, fulle av stress og bekymringer som følger med en pandemi, eller kanskje antallet hjemmefester hadde vært mye høyere.
Jeg kan ikke si at jeg vet nøyaktig hvordan situasjonen ville ha vært om all studentkultur hadde stoppet, men jeg vet hvor mye det har krevd av alle ildsjelene som har gjort alt de kan for å opprettholde et kulturtilbud til studentene. Det er mennesker som har jobbet dag ut og dag inn, og lest seg opp på smittervernsregler i den grad at de kunne tatt en eksamen i det. Det er mennesker som har holdt ut et forferdelig uforutsigbart år fullt av oppturer og nedturer, og det er disse menneskene jeg ønsker å gi et klapp på skulderen og en stående applaus for all deres innsats og deres tid.
Debattregler:
- Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
- Typiske innlegg er rundt 500 ord.
- Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
- Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
- Legg ved et portrettbilde av deg selv.