Jeg anbefaler hva jeg vil, Akademika

Søndag 12. august var det opplæring for alle faddere ved UiB. Både Politiet og Norsk Folkehjelp var til stede for å forberede fadderne best mulig til å ta imot ferske studenter. Bokhandlerkjeden Akademika var også blant dem som var til stede. De tok ordet og fortalte oss faddere at vi var nødt til å anbefale dem til fadderbarna våre. De fortalte også at vi ikke hadde lov å anbefale fadderbarna andre steder å handle pensum. 

• Les hele saken: Fikk beskjed om å ikke tipse nye studenter om andre bokhandlere

Som fadder mener jeg at man har et visst ansvar for å veilede nye studenter som kanskje vet lite om det å studere. Det å anbefale Akademika, som jeg selv ikke kjøper bøker fra, og som er et av de dyreste alternativene, til mine fadderbarn, uten at de vet at jeg har blitt bedt om det, føles veldig feil. Jeg vil påstå at det er det samme som umerket eller skjult reklame. 

Markedsføringsloven sier at det skal være klart for forbrukeren at de blir eksponert for reklame. Hvis faddere blir fortalt at de må snakke varmt om Akademika, og ikke snakke om andre forhandlere, og fadderbarna ikke er klar over dette, blir ikke det brudd på markedsføringsloven? Man kan ikke forvente at alle faddere ved UiB har innsikt i denne loven. Dermed kan det være faddere som i prinsippet har reklamert for Akademika uten at fadderbarna vet at det er reklame. 

Kontrakten mellom fadderstyrene og Akademika sier at «Fadderstyret skal i fadderperioden ikke oppfordre til bruktbokkjøp», og «Fadderstyret skal i fadderperioden ikke profilere andre bokhandlere.» Denne avtalen er inngått mellom fadderstyrene og Akademika. Vi faddere har ikke signert en slik avtale. Akademika hadde navnet sitt på faddernes t-skjorter, noe som er naturlig i en sponsoravtale. Men å kreve at faddere skal reklamere for dem, uten at vi har fått muligheten til å velge å inngå en slik avtale henger ikke på greip.  

Det er jo positivt at Akademika ligger på campus. Det er veldig lettvint å stikke innom og kjøpe pensumpakker, heller enn å bestille bøker på nettet for så å måtte hente dem. Men her er det såpass mye penger å spare at det nok er mange som vil velge det alternativet om de vet at det finnes. Og det er jo her vi faddere og eldre studenter kommer inn. Vi kan fortelle nye studenter om disse mulighetene. Men når nye studenter får beskjed om at det beste er å kjøpe pensum fra Akademika, og ikke får vite om andre muligheter, så kjøper de pensum fra Akademika. Dermed taper de penger som kunne kommet godt med i en trang studentøkonomi. 

I tillegg til at Akademika er et dyrt alternativ, er det ikke særlig miljøvennlig å kjøpe nytt pensum hvert semester. Derfor vil jeg heller anbefale fadderbarna mine å kjøpe brukt. Det er både, miljøvennlig, billig, og det gagner flere studenter. Bøker som du bare får bruk for ett semester kan selges videre, du tjener penger som du da kan investere i brukt pensum som noen andre prøver å selge. Altså vinn-vinn for studentene. 

Jeg oppfordrer på ingen måte til å boikotte Akademika, men jeg ønsker å sette et stort spørsmålstegn ved at vi faddere nærmest blir tvunget til å anbefale dem. Det er også tydelig at Akademika selv vet at de er den dyreste forhandleren. Om de hadde vært det beste alternativet for studentene, hadde de ikke trengt å tvinge frem anbefalinger fra oss. 

• Les også: Slik unngår August og Thomas kø på treningssenteret

• Studvest søker nye medarbeidere!