– Jeg må ha levd en veldig kjip studenttid for jeg har aldri blitt tilbudt, sett eller omgåttes narkotika.

Peter Frølich er en travel mann, for å si det mildt. Faktisk så travel at Studvest møter han på Flesland, rett etter han har landet, for et intervju, med glimt i øyet, om studietiden og politikk. 

– Hvor tilbragte du mest tid som student?

– Jeg tilbrakte mest tid på Det juridiske fakultet, oppe i tårnet på Dragefjellet. Det var den tiden det var kamp om faste leseplasser. Jeg vet ikke om det har blitt et bedre system på det?

Studvest bekrefter at det er akkurat det samme nå.

– Det var stort sett det livet gikk i. Det var det og politikk. Jeg gjorde et veldig aktiv valg om å ikke delta i noen studentorganisasjoner, og det er kanskje et tap i livet. Det er jo noe som jeg ikke får muligheten til igjen. I motsetning til min gode venn Sveinung Rotevatn som jeg studerte sammen med. Han var jo ute med den tubaen eller trompet, nei vent det var noe mye verre, klarinett ja, det var det han spilte. 

Studvest har vært i kontakt med Sveinung Rotevatn (V) som avkrefter at han har spilt klarinett. Han spilte fløyte.

– For du var ikke med i studentpolitikken?

– Jeg var ikke med i noe studentpolitikk, ikke noe organisasjon, ikke noe sånt. Ganske kjip sånn sett, men jeg fikk likevel nettverk og gode kontakter og vil si jeg hadde en veldig trivelig studietid. 

– Virker ikke som du hadde så mye tid til festing – men hvor pleide du å dra ut?

– Det var lite av det, og nå kommer jeg til å avsløre hvor out of touch jeg er, for jeg husker ikke navnene på noen av disse utestedene. Men jeg syntes det var veldig gøy å dra ut på NHH og være et fremmedelement. Jeg likte å snike meg inn på kjelleren på NHH på Mausoleet, og da spesielt å spille piano og ting tar fullstendig av. Det synes jeg er de kuleste festene når det blir allsang og piano. Jeg er ikke sånn danseløve og det har jeg aldri vært.

• Les også: Stortingsrepresentant fra SV: – Jeg kan aldri bli statsminister i Finland

– Hvis du hadde fått jobben til Ola Borten Moe i dag, hva hadde du gjort annerledes?

– Jeg hadde ikke brukt veldig mye tid og krefter på Nesna og kjøre fram sånne symbolsaker som det. Da griper de inn i de ulike universitetene og høyskolenes styringsrett, og jeg synes det er en uheldig innblanding av politikk som gir et komisk utslag. Ellers så synes jeg han har behandlet utdanningsfeltet veldig dårlig, det må jeg bare si. Vilkårene for forskning har blitt svakere, bare ta dette med forskningsrådet som er det grelleste eksemplet på det. Så han er ingen god mann for selve forskningen. Men så vil jeg samtidig si, han imponerer meg på mange måter som politiker, for han er i det minste åpen og ærlig og stiller opp i debatter. Det er det ikke alle som gjør. Borten Moe er en av de jeg har stor respekt for. 

Les svaret fra Kunndskapsdepartamentet på kritikken mot Ola Borten Moe nederst i saken.

– Hvordan er det å være så blå når du heier på Brann? Hva er forholdet ditt til Brann?

– Det er helt klin sprøtt. Jeg må bare være helt ærlig på det. At jeg har sluppet unna med noen av de scenene er helt utrolig. Jeg har jo en gang stormet bane. Jeg trodde vi skulle vinne på overtid og da ble jeg så glad at det svartnet også plutselig sto jeg på banen. En vakt kom bort til meg, men så kom Iversen, som er sikkerhetssjefen hos Brann, bort og sa «det er en misforståelse, han er på Stortinget, her er det noe galt som har skjedd», så slapp jeg unna den. 

– Når du pendler så mye fram og tilbake, hva er det du savner med Bergen?

– Jeg savner masse, jeg savner barna mine, jeg savner Brann, jeg savner familien og faktisk natur og fjell. Også savner jeg litt av den kokende galskapen i bypolitikken. Borte i Oslo er jo ting litt mer roligere, her er jo ting helt Texas noen ganger. Det er mer trykk fra journalistene i Bergen enn nasjonalt. Så jeg vil si at de som er oppdratt i Bergenspolitikken er mer rustet for nasjonalpolitikken. 

– Litt tilbake til å være student, hvilke holdninger hadde du som student som du nå har vokst fra eller blitt for god for?

– Politisk er den største snuoperasjonen jeg har gjort syn på rusavhengighet. Jeg var en av de som virkelig trodde bare så lenge du hadde politikontroll på ting kunne du bekjempe avhengighet. Og det er virkelig det sprøeste standpunktet, det er helt uholdbart. Jeg har vært ganske stabil og ble litt kjip voksen tidlig. Jeg hadde ikke noe ungdomsopprør. Innen jeg var 30 hadde jeg fått to barn, skrevet lærebok innenfor juss, havnet på Stortinget i to perioder og sitter i Bystyret. Det er liksom ikke en veldig rebelsk oppvekst.

– Du ba jo oss om å møte oss her 4:20, så hva synes du om rusreformen?

– Jeg er en av de virkelig store tilhengerne av rusreformen. Det største øyeblikket i den kampen var når Bent Høie gikk på forsiden av Aftenposten og sa han hadde snudd. Det var kanskje den dagen jeg har vært stoltest over å være Høyremedlem, for da følte jeg vi falt ned på riktig side av historien. 

– Hadde du tatt en joint hvis det var lovlig i Norge?

– Nei, jeg hadde ikke det. Jeg er veldig kjedelig. Jeg må innrømme at jeg er en av de helt nedsnødde og må ha levd i en veldig kjip studietid for jeg har aldri vært tilbud eller sett, eller omgått narkotika. Så jeg har ikke noe nært forhold til det, men jeg er veldig glad i øl og holder meg til det.

Peter Frølich kritikk mot Ola Borten Moe er forelagt Kunnskapsdepartementet. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel skriver følgenge i en e-post til Studvest:

– Det er ingen tvil om at god og tilgjengelig høyere utdanning er blant de viktigste investeringene vi som land kan gjøre, både for samfunnet som helhet og for hver enkelt av oss. I årets opptak fikk flere søkere enn noen gang tilbud om å starte på førstevalget sitt.

– I tillegg har vi nettopp foreslått å gi 1,64 milliarder kroner i en ekstrabevilgning til norsk forskning gjennom Forskningsrådet. Med dette setter vi et punktum etter konkursboet vi arvet fra Frølich sin egen partikollega. Forskningsrådet kan nå planlegge for å lyse ut og tildele midler til prosjekter over FRIPRO i 2023. Dette vil sikre at vi ikke går glipp av unge forskertalenter med nye og banebrytende ideer, i starten av karrieren.

– Det har vært stor vekst i forskningsbevilgningene de siste tiårene, og de skal fortsatt ligge på et høyt nivå. Nå går vi inn i en periode der vi ikke bare kan løse alt med å bruke mer penger. Vi må se på om vi kan bruke pengene på nye og bedre måter, og derfor skal vi gå gjennom det norske forskningssystemet.

• Les også: Nå blir enkeltbilletten billigere
• Les også: Perfekt produkt for skippertaksstudenten uten julestemning