– Jeg var solgt fra første stund
På bar møtte de en mann med en kjeller. Den fikk de bruke til å stille ut kunstprosjekter.
Skostredets krinker og kroker gjemmer mang en skatt, og akkurat denne skal det faktisk godt gjøres å bare snuble over. Men ser man nøye etter på fasaden til frisørsalongen King Kong, kan man skimte «KUNSTLAGERET» skrevet med blå sprittusj på en teipbit.
Det er et nylig åpnet prosjektrom drevet av fire kunststudenter fra Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB).
En pil peker mot døra til venstre. Går man inn døra, ned en smal trapp til en kjeller med mintgrønt gulv og hvite betongvegger, er man framme.
Startet ved en tilfeldighet
Det er førsteårsstudentene Veslemøy Flotve, Nilia Elise Hersdal, Agnes Moe Larsen og Ida Mårdhed som står bak prosjektet. Det hele var egentlig ganske tilfeldig.
– I høst var en gjeng fra klassen ute på en bar i sentrum, hvor vi kom i snakk med en kunstinteressert fyr, sier Flotve.
Han fortalte at han eide en ubrukt kjeller i Skostredet, som han ønsket at noen kunne bruke til kunst.
– Jeg var solgt fra første stund, sier Hersdal.
Én etter én ble de andre med på ideen om KUNSTLAGERET. De søkte støtte fra KMD i november, og i januar, én uke før åpning og første utstilling, tikket 9000 kroner inn til prosjektet.
– Da bar det rett til IKEA for å kjøpe belysning og vaskemiddel, forteller Mårdhed og ler.
Første utstilling var 22. januar. Av den fikk studentene blod på tann, og utlyste en open call for resten av semesteret. Rundt 15 kunstnere søkte, og sju ble valgt. Av dem er de fleste studenter ved KMD.
Må være litt diplomatisk i utvelgelsesprosessen
– Man må være litt kynisk når man velger hvem som skal få stille ut, sier Flotve.
– Eller diplomatisk? retter Mårdhed, og Flotve ler.
– Riktig. Man må gi opp enkelte favoritter for å få gjennom andre. Vi har ulike syn på hva kunst skal være, og ser etter forskjellige ting når vi går gjennom søknader.
Det mener de er en fordel.
– KUNSTLAGERET kan tilby mer variert kunst når det er slik, enn om vi alle tenkte likt i utvelgelsesprosessen, mener Hersdal.
Prosjektrom for de unge
Studentene legger vekt nettopp på at det er et prosjektrom, ikke et galleri.
– Vi prøver å holde det litt low-key. Dette er et sted hvor man kan prøve seg fram – både de som stiller ut, og vi som driver det, forteller Larsen.
Studentene har selv kjent på behovet for et slikt sted for byens unge kunstnere.
– Dette er først og fremst for dem som er unge i prosessen, forteller Mårdhed.
For kunststudentene betyr «prosessen» veien mot å etablere seg som utøvende kunstner.
– Derfor skal det være lite høytidelig å søke hos oss.
Lærer underveis
Ingen av de fire studentene har gjort dette før, og de legger ikke skjul på at det har vært en del prøving og feiling så langt. Og dét er en god ting, mener de.
– Det er slik vi lærer – underveis. Vi arbeider med ting etter hvert som de dukker opp, og finner ut hvor de ulike styrkene i gruppa ligger, sier Mårdhed.
Alle kan starte et slikt prosjektrom, mener de. Man må bare være villig til å investere nok tid.
For selv om KUNSTLAGERET spiser en del av tiden jentene kunne brukt på egne prosjekter, ligger det mye god erfaring i å drive et slikt sted, forteller de.
– Nå har vi blant annet fått et helt nytt innblikk i hva som foregår på den andre siden av en søknadsprosess, sier Mårdhed.
Det tror de kommer godt med når de skal stille ut egne prosjekter i framtiden.
– Å ville for mye på én gang, er alle prosjekters død
Kunststudentene er enige om å ta ting ett semester av gangen.
– Vi har jo tanker om hva vi vil gjøre dersom dette går bra, sier Mårdhed.
Blant annet kan de tenke seg å arrangere små konserter, eller kanskje poesiopplesning, i kjelleren.
– Utfordringen blir å holde seg selv tilbake. Å ville for mye på én gang, er alle prosjekters død. Da kan det fort komme ut av kontroll.
- Kunststudent Hersdal: – Jeg har flere ganger lagt fra meg prosjekter på grunn av økonomien
- Mangler engasjert nordmenn – ikke nok «Buddyer» til utvekslingsstudentene