Jusstudenter tok farvel med Norges lover – nå kommer robotene
Boken, som først ble utgitt i 1926, skal trykkes for siste gang i år. Rundt 100 møtte opp for å ta farvel.
Tirsdag ettermiddag myldrer studentenes bokhandler, Akademika, av mennesker som mingler om en felles lidenskap for juss. Til dette lukkede arrangementet hadde over 400 meldt sin interesse på Facebook, og 100 trykket skal.
Innover i butikken sitter det smilende arrangører som deler ut saltstenger og øl til de som vil ha. Ettersom Akademika har kalt det for gravøl, blir foredraget naturligvis kalt «minneord». Dette holdes av professor ved Det juridiske fakultet, Jørn Øyrehagen Sunde.
Sunde taler om jussens historie, og den juridiske litteraturens oppstart.
– Da det moderne jusstudiet startet i 1736, begynte studenter som ikke kom på forelesning å betale for medstudenters notater. Derfor begynte professorene å trykke forelesningene sine, og slik fikk vi juridisk litteratur i Norge.
Roboter som dommere?
Han forteller også om jussens digitale framtid.
– I Estland arbeider de med å få roboter til å avgjøre saker basert på dokumentene som partene leverer inn. Dette gjelder enkle saker, for mange store saker egner seg ikke for dette. Datamaskinen kan ikke erstatte lekdommere.
Sunde sier han har stor tro på at dette kan fungere i små saker, og tror at vi også kommer til å ha denne ordningen innen fem år.
Han avslutter minneordet med en skål for Norges lover.
– Jeg kom hit for å vise min respekt
Store deler av forsamlingen er jusstudenter. Blant dem er kompisene Henrik Holen og Cedrik Fonn Skåre.
– Jeg kom hit for å vise min respekt for lovsamlingen. Jeg har sittet mange timer og bladd i den. Men, tidene forandrer seg. Lovdata er i hvert fall mer miljøvennlig, sier Holen.
Både han og Skåre synes overgangen fra papirutgaven til digitalisering er litt vemodig.
Skåre sier han kom av samme grunn som Holen.
– Og for å få gratis øl, da!
– Arbeidslivet har gått vekk fra å bruke lovsamlingen og gått over på lovdata, så boken blir ikke så mye brukt. Dette er studentene som følger etter utviklingen, sier Skåre.
– Overgangen er litt vemodig
Arrangementsansvarlig for Akademika på Studentsenteret, Julie Sanner Lindbom, er storfornøyd med oppmøtet.
– Det hele startet med at både Oslo og fagbokforlaget kom med ideen, og vi ønsket å henge oss på. Det er en kjempefin anledning til å feire Norges lover.
Overgangen fra papirutgave til digital utgave er litt vemodig, men ikke helt til å unngå, mener Lindbom.
– Det er ikke helt det samme å søke på nettet som å bla opp i boken.