Knut er en av bare to menn som kom inn på studiet sitt

Bare 2 av 57 studenter som kom inn på bachelorprogrammet i spesialpedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB), var menn.

Ingen andre utdanninger i Bergen med opptak gjennom Samordna Opptak hadde skjevere kjønnsbalanse denne høsten, viser en gjennomgang Studvest har gjort.

En av disse to var Knut Bjørgo (24). Han har utdanning som flymekaniker i bagasjen, så tok livet en annen retning.

– Jeg valgte spesialpedagogikk fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker, forklarer han. Ifølge Bjørgo er det stor forskjell fra miljøet på det tidligere studiet til det nåværende.

Han tror stereotypier er årsaken til kjønnsfordelingen i dag.

– Spesialpedagogikk er kanskje ikke det mest mandige studiet.

Trives med damene

– Den skjeve kjønnsfordelingen er ingen problem når det kommer til trivsel, så lenge man ikke gjør det til et problem selv. Man må bare bli akseptert av damene, sier Bjørgo og trekker på smilebåndet. 

• Les også: Neste år får du full studiestøtte i juni

Han utdyper at han har følt seg veldig velkommen. 

– Jeg har ikke følt at jeg må bevise noe for å passe inn i klassen.

Behov for menn

Bjørgo mener likevel at det er problematisk at så få menn velger å studere spesialpedagogikk.

– Utdanningen åpner opp for å jobbe med barn og unge. Personlig tror jeg det er lettere å relatere til det like kjønn, noe jeg har opplevd selv. Det tror jeg gjelder for både gutter og jenter. Selvfølgelig er ikke alle like, men det er viktig at muligheten er der.

Elisabeth Hesjedal, Programansvarlig på spesialpedagogikk, påpeker også at det er viktig med begge kjønn i yrker som skal møte barn og unge.

– Det er et klart behov for menn i denne typen utdanning både innen praksisfelt og forskning.

 Dette underbygger også Førsteamanuensis Bjarte Reidar Furnes. Han viser til viktigheten av ulike rollemodeller i oppveksten.

– Samtidig kan man ikke gjøre et enkelt skille mellom menn og kvinner, det er mer variert enn som så. Men det er en utfordring i både barnehage, skole og helsevesen at det blant rollemodellene er klar overvekt av det ene kjønn, poengterer Furnes.

Furnes forteller at de på grunn av studiets korte levetid ikke har gjort noen direkte tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene.

– Men indirekte gjorde vi et tiltak med promovideo der vi brukte en tidligere mannlig student, forteller han.

• Les også: Ingen har flere studenter i bystyret enn MDG

Flere menn søker

For å komme inn på Bachelorprogrammet i spesialpedagogikk denne høsten, måtte man ha minst 51,8 studiepoeng for å komme inn via ordinær kvote.

Samtidig viser det seg at blant søkere som hadde studieprogrammet som førstevalg, var andelen menn høyere.

14,5 prosent av søkerne var menn, mot 3,5 prosent av dem som kom inn.

– På én side er det bra at det stilles visse krav til å komme inn. Samtidig er det spesielt viktig med balanse i slike yrket der det er snakk om å jobbe med barn og unge, og spesielt de med særskilte utfordringer, sier Hesjedal.

Kvotering, eller kjønnspoeng, slik fakultetet har innført på profesjonsstudiet i psykologi, har imidlertid ikke vært oppe til formell diskusjon.

– Det er en ting som må sees på, men vi er bare på tredje året som etablert bachelorprogram. Dermed må man bruke litt tid på å se hvem man får inn som studenter, sier hun.

– Så langt har det vært mer enn nok med å følge opp studentene vi allerede har og gi dem et godt tilbud, legger Furnes til.

• Les også: Andrea er den eneste kvinnen i klassen sin
• Kommentar: Skjev kjønnsfordeling blant listetoppene