Kollektiv Hodepine

Samboere som verken rydder eller overholder normale forventninger til støynivå og døgnrytme er en kjent problemstilling i studentmiljøet. Så hva kan man som leietaker gjøre når magien i kollektivet dør ut i en tåke av forefallende oppvask og ukalkulerte nachspiel?

Utgangspunkt: dialog med den det gjelder

Startpunktet er at konflikter i bokollektivet bør søkes løst gjennom dialog og forståelse. Erfaringsmessig er det imidlertid slik at forsøk på forsoning kan falle for døve ører eller gå i glemmeboken relativt kjapt. Hva skal man så gjøre dersom man bor i et kollektiv med roomies som ikke tar hensyn?

• Jussformidlingen: Alvorlig syk? – Har ikke noe å si. 

Neste steg: kontakt utleier

Ifølge husleieloven plikter enhver leietaker å følge «vanlige ordensregler og rimelige påbud» fastsatt av utleier under hensyn til god husorden. Dersom leietakerne ikke etterlever denne plikten, kan dette utgjøre en såkalt «saklig grunn» for utleier til å kaste ut vedkommende, eller det kan i særlige tilfeller foreligge et «vesentlig mislighold» som gir adgang til umiddelbar heving av leieavtalen.

I første rekke kan man derfor informere utleier om hvordan en eller flere personer ikke følger husordensregler. Men det er erfaringsmessig dessverre slik at ikke alle utleiere griper inn i hvordan det enkelte kollektiv fungerer. Tvert imot kan det være i utleiers økonomiske interesse at ting fortsetter som de er så langt leien betales. En slik melding til utleier kan derfor være et gunstig første steg, men gir ingen garanti for at ting bedrer seg.

• Leserinnlegg: Utleiere kan ikke komme og gå som de vil
• Debatt: Hvorfor skal studentene leve på så lite støtte? 

Sterkere skyts: rettslige krav

I alle tilfeller følger det av loven at utleier plikter å opprettholde «vanlig ro og orden» på eiendommen. Hvilke rettigheter gir bestemmelsen deg når utleier stikker hodet i bakken og later som at alt er bra?

Det kan i seg selv være et kraftig virkemiddel for en lutlei leietaker å minne utleier på sine lovfestede plikter som nevnt ovenfor. Dersom disse pliktene allikevel bare oppfattes som retningsgivende, kan du som leietaker i noen tilfeller rette visse krav mot utleier. Under nærmere vilkår kan du kreve avslag eller tilbakehold av leie, erstatning eller heving av leieavtalen. Husk allikevel at det er du selv som har ansvar og bevisbyrden for om du har et krav eller ikke, og at utleier neppe blir fornøyd dersom leien plutselig og uanmeldt blir lavere.

Uansett hvilket krav du ønsker å fremsette er det viktig å huske på at man må si ifra i tide, såkalt reklamasjon. Dette innebærer at du må melde fra til utleier at kollektivet lider av en mangel «innen rimelig tid» etter at du burde ha oppdaget den, i dette tilfellet at utleier ikke oppfyller sine lovfestede plikter. Det finnes ingen fasit på hva som er å regne som «innen rimelig tid», så det beste er å si ifra med en gang du oppdager at ting ikke er helt på stell.

Tilstrekkelig vern etter loven?

Spørsmålet er så om lovens system som skissert overfor tilstrekkelig ivaretar leietakeres rettigheter i kollektiv.

Det er en svakhet ved lovens system at spørsmål om ro og orden utelukkende knytter seg til rettighets- og pliktforholdet mellom utleier og den enkelte leietaker. Man kan ikke med hjemmel i loven fremme rettslige krav direkte overfor andre leietakere, men må isteden falle tilbake på utleier som et mellomledd. Videre forutsetter dette at utleier tar leietaker alvorlig og faktisk gjør noe med problemene.

En mulig løsning på problemet kan være at kollektivet sammen utformer en skriftlig samboer- eller bokollektivkontrakt. På denne måten oppnår beboerne i husrommet håndhevbare rettigheter og plikter overfor hverandre uavhengig av utleier, samt at det skapes større bevissthet rundt viktigheten av å ta hensyn til andre. Dette er et enkelt tiltak som kan bidra til å begrense den frustrasjonen som skyldes en kjent, men lite kjær, bakside av studenttilværelsen.

• Debatt: NHHI er og blir en suksesshistorie
• Økonomiformidlingen: Tips til deg som skal kjøpe bolig