Det er på tide at Skyss biter i den sure agurken

I en tid hvor flere har det trangere økonomisk og mange allerede kjenner på skammen, blir Snylteagurken en muggen ide med en uheldig bismak.

ILLUSTRASJON: Nilda Miltell
Publisert Sist oppdatert

Skyss har i lengre tid tatt kampen for å sikre at færrest mulig sniker på kollektivtransport. Blant annet ved bruk av omfattende billettkontroller og markedsføring av en grønn og avlang skikkelse som de har valgt å kalle Snylteagurken, har de forsøkt å bukt med snikingen.

Snylteagurk-kampanjen startet i 2019, og det er nok riktig å anta at denne figuren skal være i nær slekt med den litt bitre, konserverte versjonen av agurk, sylteagurken. 

Holdbarheten til Snylteagurkens slektninger er noen uker etter glasset er åpent. Nå er det på tide å erkjenne at Snylteagurken også har utgått på dato. 

«Snylteagurken» er humoristisk fremstilling av noen som ikke har billett og snylter på fellesskapet. Likevel er figuren en uheldig fremstilling av de som går på bussen uten billett. Etter lang tid med ulike kortfilmer av denne grønnsaken, toppet det seg med et av deres nye innslag i denne serien, som nå blir markedsført i ulike kanaler.

“I Januar hadde vi en litt annerledes billettkontroll. Betale gebyr eller reise videre som snylteagurk.”, lyder åpningsteksten i reklamefilmen. En tilsynelatende sniker får påtredd et sylteagurkkostyme, og menneskene rundt filmer og sender lange blikk til «snylteagurken».

Til slutt står det at «Det er både flaut og dyrt å snike på kollektivtransporten». Budskapet er at en bør skamme seg dersom man sniker, og at man må nøye seg med plass i den offentlige gapestokken.

Billettinntektene Skyss hadde på buss og bane i fjor var på 798 millioner kroner.  Med andre ord er det betydelige summer å hente på billettinntekter. Det er også åpenbart at dersom alle skulle ha sneket på bussen, ville vi fått et betydelig dårligere tilbud. Man kan derfor tenke at en slik kampanje bare skulle mangle. 

Problemet med denne kortfilmen er likevel at den gjør medpassasjerer til meddommere. Den illustrerer hvordan andre passasjerer har rett til å bidra til at en slik opplevelse skal være flau og kjip for snikeren. 

Det gir samtidig mening at man tenker at det er mange snikere som  «Guro». Hun fortalte til Studvest i fjor at hun hadde spart 50 000 kr på å ikke kjøpe i billetter og at hun var villig til å utfordre skjebnen. Sånn sett kan man leve i håpet om at denne kortfilmen vil virke avskrekkende.  Likevel tror jeg  at «snikeren»  finnes i langt flere former enn «Guro», spesielt i disse dager. 

I en tid hvor flere har det trangere økonomisk og mange allerede kjenner på skammen, er det vanskelig å forstå at Skyss har behov for å påføre passasjerene sine, som av ulike grunner ikke har billett, enda mer av dette ubehaget.

At det finnes ulike årsaker til at man går på kollektivtransport uten billett unnskylder selvsagt ikke ugjerningen. Det er dog å forvente at en seriøs aktør som Skyss holder seg for gode til å oppfordre passasjerer til å være meddommere, og dermed bidra til et større ubehag enn nødvendig for dem som blir tatt i billettkontroll.

Det er på tide at Skyss biter i den sure agurken og finner andre måter å bekjempe snikingen på bussen, fremfor å lage nedsettende kortfilmer om folk som går på bussen uten billett.

Powered by Labrador CMS