Det holder med seks i snitt for å bli lege

Det norske opptakssystemet inneholder for mange tilleggspoeng. Dette fører til urettferdige opptak på flere prestisjestudier. Et eksempel er medisinstudiet, hvor man i 2023 ikke ville kommet inn uten tilleggspoeng. 

Heldigvis er regjeringen godt i gang med en opptaksreform. Det regjeringsoppnevnte utvalget har foreslått å kvitte seg med samtlige tilleggspoeng. Det er et godt sted å starte, men jeg mener at man burde gå enda lenger. Spesielt når det kommer til prestisjestudiene. 

Bare fordi du har tatt ekstra språkfag, eller spilt golf i ett år på folkehøgskole, så gjør ikke det deg bedre skikket til å studere medisin.

I 2020 hadde elleve prosent av bachelorstudentene ved NHH droppet ut. Tidligere i år meldte Universitas at 33 prosent av journalistikkstudentene ved OsloMet hadde gjort det samme. 

Dette er bare noen eksempler på studier med over fem i karaktersnitt hvor mange ikke fullfører. Dette viser at det ikke alltid er en sammenheng mellom gode karakter fra videregående og motivasjon eller egnethet til et studie.

Et alternativ for å løse problemet med at for mange dropper ut er å ta inspirasjon fra modellen som blant annet blir brukt på flere britiske universiteter. Man kan innføre et minimumsnivå på karaktersnittet som bestemmer hvor god karakter man må ha for å søke på visse studier, samt et krav om motivasjonsbrev. 

Da kan man plukke ut de som er kvalifiserte og har tydelig motivasjon for å ta et prestisjestudie. På noen studier kan man også innføre opptaksprøver hvis det er behov for det.

Slik får man flere motiverte studenter og færre som dropper ut.

Bare fordi du har tatt ekstra språkfag, eller spilt golf i ett år på folkehøgskole, så gjør ikke det deg bedre skikket til å studere medisin.

Det finnes allerede lignende ordninger noen steder i landet. Masterprogrammet i undersøkende journalistikk ved UiB er et godt eksempel. Dette kan man søke på med minimum C-snitt fra hvilken som helst bachelorgrad og en form for medieerfaring. I tillegg må en sende søknad med et motivasjonsbrev. 

Slik blir de mest motiverte og kvalifiserte studentene valgt ut. 

Det skal sies at man også kan søke på studiet med en fullført bachelor i journalistikk, men som oftest har flertallet av studentene på programmet fullførte grader i andre fag.

Minuset er at den byråkratiske prosessen vil ta lengre tid, ettersom at man må gå nærmere inn på alle søknadene. Samtidig vil det på lang sikt være verdt det. Det vil gagne samfunnet at flere fullfører studiet sitt. Reformutvalget har altså mange gode poenger.

Likevel er det én ting utvalget vil gjennomføre som jeg er sterkt i mot. De vil fjerne muligheten til å ta opp fag. Dette burde fortsette. Slik kan alle som trenger det få en ny sjanse. 

Videre kan man utradere det ordinære opptaket og kun ha ett opptak. Dette gjør at folk kan ta opp fag for å forbedre snittet sitt og fortsatt konkurrere med førstegangssøkerne. 

Hvilke studier man regner som prestisjestudier får være opp til universitetene selv å bedømme. Personlig mener jeg at studier med over 5.5 i opptakssnitt er et godt sted å starte. Her kan man se på faktorer som poenggrenser, hvor gode karakterene er på de som ikke har kommet inn tidligere og hvor mange som dropper ut. 

I fjorårets SHoT-undersøkelse oppga 33,9 prosent av alle studenter at de har minst én psykisk lidelse. Jeg tror at dette tallet ville vært lavere hvis man prioriterer studenter som er motiverte for å studere det de søker på. 

Antallet studenter som kun søker på prestisjestudier fordi de føler at de må «bruke» karakterene sine på visse studier vil gå ned. Da vil man stå igjen med flere motiverte studenter som er klar for det som venter dem.