Du er invitert til en fest som trenger deg

Det er for lengst blitt fastslått at studentfrivilligheten i Bergen sliter.

For noen uker siden skrev Studvest om mangelen på frivillig engasjement blant studentene på humanistisk fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Trenden blant HF-studentene er langt fra unik. I november rapporterte Kvarteret om 200 færre frivillige enn før pandemien.

Hvis vi ser på de to eksemplene supplert med SHoT-tallene fra 2022, er det liten tvil om at varsellampene har god grunn til å blinke rødt. Ifølge SHoT-undersøkelsen ligger deltakelsen i studentfrivilligheten på Vestlandet på 30 prosent – 18 prosentpoeng lavere enn i 2018.

Les også: Her er de viktigste funnene fra SHoT-undersøkelsen

Tallenes tale er klar: Deltakelse i studentorganisasjoner har hatt en tydelig negativ trend i Student-Bergen de siste årene. 

Årsaksgrunnlaget er sammensatt. Kanskje skyldes nedgangen de siste årene først og fremst de omfattende koronabegrensningene. Uansett er det nå tid for å se framover.

Studentorganisasjoner kan tilby studenter en sosial hverdag utenfor lesesalen, og er hjørnesteiner i studentkulturen. Hvordan ville studentbyen Bergen sett ut dersom alle kun satt med nesen i pensumbøkene dagen lang, eller tilbrakte all fritid på jobb?

Det er forståelig at mange studenter er nødt til å prioritere lønnet arbeid for at hverdagen skal gå rundt, men i farten er det lett å glemme å prioritere sin egen mentale helse. Ja, vi trenger timene på lesesalen og mange trenger de ekstra kronene deltidsjobben gir.

Men vi trenger også quizkveldene på studentbarene, de ukentlige øktene sammen med lagkamerater i studentidrettslagene, de studentdrevne konsertarenaene og utestedene. Vi trenger det sosiale samholdet og fellesskapet på tvers av fakulteter, universiteter og høgskoler. 

Dersom vi glemmer hvor betydningsfullt dette er, risikerer vi å miste det.

Men hvem skal ta ansvar, og hvor ligger løsningen?

I Oslo ble det nylig foreslått å øke semesteravgiften, blant annet for å øke tilskuddet til studentfrivilligheten. Det kan være en aktuell løsning også i Bergen, dersom deler av problemet bunner i at studentorganisasjonene har for lite å rutte med.

Dessuten bør det være et prioritert mål for studieinstitusjonene å legge til rette for utenomakademisk aktivitet. Skal det være attraktivt å studere i Bergen, må universitetene og høgskolene tilrettelegge for at studentene har et innholdsrikt liv utenfor forelesningssalen.

Men, til syvende og sist kommer vi ikke utenom deg og meg. Studentene. 

Det nytter ikke med økte tilskudd og mangfoldige tilbud dersom ingen benytter seg av dem. Det er godt mulig at mange studenter opplever terskelen for å delta som for høy, men det brutale svaret er at vi selv er ansvarlige for å rive ned terskelen og bekjempe dørstokkmila.

Revysjef for HF-revyen, Sigbjørn Torpe, fortalte Studvest at han tror mange studenter frykter at det å engasjere seg medfører en større forpliktelse enn det egentlig gjør.

Studentenes forhold til frivillig engasjement minner nærmest om nettdating i dag. Det virker som de fleste holder seg til pizzadates på infomøter, men skygger banen straks det blir snakk om å forplikte seg til et mer seriøst engasjement.

Ikke skygg banen.

Ja, frivillig engasjement forplikter. Men bak forpliktelsene ligger det som regel en belønning mange ganger verdt energien som investeres inn. Som for eksempel nye venner, verdifulle avbrekk fra lesesalen, lys i vinduene på studentbarene eller nyttige verv på CV-en.

Det er det verdt å engasjere seg for, er det ikke?

Les også: Norske studenter er mindre fornøyde enn før

Les også: Rigget til en kveld i en multikunstnerisk verden