«Girl therapy»? Et «must-have»!

Uansett hvor du beveger deg på sosiale medier vil trender rettet mot kvinnelig konsum aldri være langt unna. Eksempler på slike trender er «must haves», «clean girl», «girl math», «just girly things» og «girl therapy». Lovnadene om helse og lykke som disse trendene fremmer er skadelige, både på et personlig og globalt nivå. De bidrar til å sabotere for både likestilling, mental helse og klimaet. De eneste som tjener på utviklingen er produsentene av varene. 

For det første er det farlig for både egen psyke og lommebok å insinuere at overforbruk av produkter er en form for terapi. Hvis shopping blir en normal måte for folk å unngå vanskelige følelser eller oppnå midlertidig lykke, er det en farlig vei som kan ende i gjeld og følelsesmessig nød.

For det andre bidrar overforbruk av varer sterkt til den pågående klimakrisen. Selv om trendene som oftest ikke direkte nevner hvor produktene selges, er det enkelt å finne ut hvor de er fra, og kjøp av varene er en naturlig utvikling. Miljøverstinger som Temu og Shein ønsker at du skal kjøpe mest mulig, og de lave prisene lokker mange. Så får de kjemikaliene som eventuelt tømmes i havet av barnearbeidere bare være noen andre sitt problem. 

Bruktkjøp og handel på nettsteder som Tise er i utgangspunktet gode miljøtiltak. Likevel  sendes de samme produktene frem og tilbake i posten eller til Fretex svært ofte. Dette skaper også utslipp.

En siste utfordring er språket som brukes i forbindelse med disse trendene. Trendene bruker ofte «girl» som fortegn, slik som «girl therapy» eller «girl math». Denne språkbruken fremmer stereotypen om at jenter trenger shopping som et verktøy for å komme seg gjennom livet. Det kan bidra til at jenter blir sett på som overkonsumerere fra utsiden, men også til at jenter knytter sin personlighet og egenverdi til shopping. Videre kan slike trender bidra til at yngre jenter tenker at shopping er en vanlig hobby. 

Mange av produktene man blir oppfordret til å kjøpe gjennom disse trendene, dreier seg ofte om skjønnhet, noe som fremhever budskapet om at hvis du bare blir vakrere, vil problemene dine forsvinne. Denne typen logikk har skapt store problemer for kvinner i flere hundre år! Og det eksisterer hele industrier som er skapt på denne enkle, men skadelige logikken.

Heldigvis finnes det en motreaksjon. En stor del av suksessen til produktfokusert innhold er hvor vakkert det er. En trend som startet for noen måneder siden viser at ikke alt må være nytt og skinnende for å være verdifullt. Trenden «underconsumption-core» handler om å vise frem alminnelig og nykternt forbruk, med produkter som er godt brukt og fortsatt gjør nytte. Budskapet i trenden er at det ikke er tingene som gjør folk vakre. 

Selv om «underconsumption-core»-trenden er et lys i en ellers mørk tid, er det ikke i nærheten av nok. Det finnes motreaksjoner mot den trenden også. Det går nok heller ikke lang tid før produsenter av varer vil prøve å selge deg «must-haves» for din nye underkonsumerende livsstil. 

Vi må være bevisst på er at vi allerede får nok reklame fra merkevarene selv, så la oss unngå å annonsere for dem til hverandre. For at ikke trender, ting og produkter skal oppsluke livene våre bør vi bevisst skifte fokuset vårt til hverandre og innhold som gir oss noe annet enn endeløs reklame og dårlig selvfølelse. 

«Girl therapy» er absolutt ikke et «must-have».