– Jeg er klar for å dele ansvaret med deg 

Har du noen gang ønsket deg noe du vet du ikke kan få? Har du opplevd å ikke kunne skape noe på grunn av den du er? Jeg drømmer om å bli forelder, men møter hindringer utenfor min kontroll. Fordi jeg er homofil.

Du tenker kanskje: «Kan du ikke bare adoptere»? Jeg kunne gjerne tenkt meg å gi et barn uten foreldre et hjem. Likevel har VG og NRK de seneste årene knyttet en rekke adopsjoner til menneskehandel. 

Såkalte babyagenter opererer i det skjulte og knytter sårbare kvinner til adoptivfamilier. Menneskehandel i form av ulovlige adopsjoner leder til at en baby kan koste mellom 2500 til 9000 norske kroner på Filippinene. Hvor utbredt slike adopsjoner har vært i Norge er ikke kjent. Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe har uttalt at det er umulig å vite hvor mange personer som har blitt ulovlig adoptert til Norge.

Adopsjon til homofile par er dessuten langt mindre vanlig enn til heterofile. Det er bare 39 land i verden som tillater det, og ventelistene er lange. I Norge blir få barn adoptert bort, og mange blir adoptert av personer innad i familien. Fosterhjem kan være en løsning, men stiller krav til livssituasjon, bolig og inntekt. Homofile kan oppleve utfordringer i tildelingsprosessen – ofte på grunn av fordommer hos fosterbarnets biologiske foreldre.

Adopsjon er utfordrende, men surrogati er heller ikke uten etiske dilemmaer. Praksisen er kritisert for å innebære utnyttelse og kommersialisering av kvinners kropp. Surrogati er i dag ulovlig i Norge, men dette har ikke stoppet velstående homofile menn å benytte seg av denne tjenesten. 

Når vi snakker om surrogati, skilles det mellom altruistisk og kommersiell surrogati. Altruistisk surrogati motiveres av et moralsk og idealistisk motiv til å hjelpe andre ved å bære frem et barn for en annen. Kommersiell surrogati innebærer en økonomisk transaksjon og kostnadene varierer stort. I USA, hvor prosessen er regulert, kan slik surrogati koste rundt én til to millioner kroner. I tidligere surrogativennlige land som Ukraina og India har kostnadene vært lavere, men med større etiske utfordringer knyttet til utnyttelse av kvinner.

Med de juridiske, økonomiske og etiske utfordringene rundt adopsjon og surrogati, kan vennskap være en vei til foreldreskap. I Norge finnes det lite lovgivning rundt dette, men noen velger å få barn gjennom assistert befruktning med en venn eller et lesbisk par som ønsker en medforelder i barnets liv. Andre lager private avtaler om delt omsorg, selv om disse ikke er juridisk bindende.

Da sitter jeg igjen med det mest realistiske alternativet: å få barn med en venninne. En slik ordning innebærer et livslangt foreldreskap. Slikt krever enighet om samvær, oppdragelse, skolegang, bosted og alt livet med barn forventer. Likevel er dette en måte vi kan dele ansvaret for et barn vi ønsker. Så sees vi der fremme – den dagen vi begge kunne tenke oss å bli foreldre?

Kan du melde deg den dagen?