Kvalm på SoMe

Rekk opp hånda hvis du har vært på sosiale medier denne uka. 

Rekk opp hånda hvis du har fått med deg at Maja Lunde har gitt ut boka «Skjerm barna», at NRK har kommet med serien «Avlogga» eller at regjeringen prøver å få en 15-års aldersgrense på sosiale medier (SoMe).

De voksne har fått med seg at sosiale medier, ved siden av å være en liten verden av inspirasjon og muligheter, også er avhengighetsskapende, gir oss dårligere selvbilde og har gitt oss en konsentrasjonsevne lik null.

Rekk opp hånda hvis du skjønte det for lenge siden. Røyk gir kreft og sosiale medier er visst heller ikke helt ufarlig for helsa vår. Og så?

En del av meg har lyst til å skrive at SoMe kan være noe bra. Det er en verden av inspirasjon og muligheter. Eller som en pose med smågodt. Og hvem liker vel ikke smågodt? (Min favoritt er vaniljefudge). 

Likevel hender det urovekkende ofte at jeg får en trang til å kaste mobilen min, og kanskje også brenne den opp, når jeg nok en gang blir sittende litt for lenge å sveipe meg gjennom andres liv. Tanken på hvor mange timer jeg har brukt på akkurat dét, gjør meg lettere kvalm (litt som å spise for mye vaniljefudge).

Dessuten er det fryktelig lett å la seg påvirke av SoMe sine altomfattende algoritmer. Jeg lar meg spesielt skremme av de økende trendene rundt trening og kosthold, og vil egentlig ha meg frabedt å få vite at jeg må gå i x antall minutter for å forbrenne én seigmann, eller bli påvirket til å bytte ut rømmen i tacoen med gresk yoghurt. 

Heldigvis vet jeg at livet handler om mer enn forbrenning av seigmenn og inntak av proteiner (jeg håper du gjør det samme), men det hender jeg blir så oppgitt av alt jeg ser på SoMe, at jeg nesten får lyst til å gi opp prosjektet «samfunnet», kaste inn håndklet og heller flytte ut i skogen og bli venn med en elg. Heller det, enn å bli værende i et samfunn hvor vi på en naiv og ukritisk måte har latt SoMe gro seg fast i samfunnet.

Derfor heier jeg på de voksne som tar opp kampen mot skjermen og tek-gigantene. 

Mens de voksne prøver å gjøre sitt med bøker og lovforslag, har jeg i mellomtiden lyst til å rette en pekefinger mot oss «unge». Det er vi som best vet hvor farlig SoMe kan være. Likevel er vi de største pådriverne bak dem. 

Derfor vil jeg peke på Ane (20) som har skapt et akkurat passe perfekt bilde av seg selv på SoMe, og på alle andre som er blitt eksperter på å gjøre det samme. 

Jeg tror de fleste av oss er fryktelige klare over at vi er blitt kronisk opptatt av å sammenligne oss selv med andre, og av å fremstille oss slik vi ønsker å bli sett, selv om de fleste av oss i realiteten lever fryktelig normale, kjedelige liv. Likevel fortsetter vi å dele som aldri før. Tør jeg å si at vi burde skamme oss? 

Ja, det tør jeg.

Det er sikkert litt kjipt av meg å peke på deg og si at dine innlegg på SoMe ikke er så kule, selv om de helt sikkert ser kule ut og gir deg en kul feed. Men det bryr jeg meg faktisk ikke noe om. Med mindre du gjenspeiler deg selv minst 90 prosent på SoMe synes jeg du burde skamme deg litt. 

Personlig håper jeg at de voksne greier å røske opp SoMe-røttene, i hvert fall såpass at barna som nå vokser opp fortsetter å spise seigmenn på lørdager og har rømme på tacoen. Og jeg håper at vi, som utgjør en litt større del av SoMe enn det jeg tror er sunt, kan starte å gi slipp på våre kalkulert perfekte versjoner av oss selv.

Derfor: Ære til Maja Lunde, til folka bak serien “Avlogga” og til politikerne som tar opp kampen mot tek-gigantene. Men også til deg som (forhåpentligvis) føler deg litt truffet av denne kommentaren og som tar kritikken til deg. 

I mellomtiden er det mulig at jeg avventer hele brenne-opp-mobilen-og-flytte-ut-i-skogen-greia. I skogen er det dessuten lite vaniljefugde, og det er jo litt kjipt.