Labert oppmøte, men desto hyggeligere stemning

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for journalisten sine egne meninger.

Den 8. februar arrangerte Studentparlamentet i Bergen «rektorroast», hvor studenter kunne stille ledelsen på de største universitetene i Norge til veggs om deres klimatiltak. 

Fra Universitetet i Bergen (UiB) var det viserektor for forskning og internasjonale relasjoner, Benedicte Carlsen, som stilte.

Resten av panelet besto av viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen fra Universitetet i Oslo (UiO), rektor Dag Rune Olsen fra Norges arktiske universitet (UiT), rektor Anne Borg fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og rektor Curt Rice fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Ordet «rektorroast» var nok noe misvisende. Panelet besto ikke bare av rektorer, og arrangementet lignet mer en trivelig paneldebatt for spesielt interesserte, enn en roast.

For selv om det var 200 som hadde trykket interessert på arrangementet på facebook, sto mange stolrader ledige i lokalet.

Og forsamlingen som møtte opp var preget av mange kjente fjes fra studentpolitikken i Bergen.

For en utenforstående student var det interessant å høre om universitetenes konkrete klimatiltak. Dessverre druknet disse i abstrakte diskusjoner om hårfine klimamål.

Forfriskende ærlighet

– Nei, jeg tror ikke vi vil nå målet innen 2030.

UiBs viserektor svarte raskt på direkte spørsmål om hvorvidt hun tror UiB kommer til å være klimanøytralt innen 2030, selv om det er nettopp dette som er vedtatt.

Viserektorens ærlighet opplevdes forfriskende, men bringer samtidig større spørsmål på banen: 

Er det behov for storstilte miljøsatsinger som selv ikke universitetsledelsen har troen på?

Rektor ved NMBU, Curt Rice, tviler på at nullutslippsvisjoner vil bidra til at universitetene gir et større bidrag i klimasaken. I motsetning til UiB, NTNU og UiO har ikke NMBU vedtatt noen storslåtte klimamål.

– Det er viktigere å fokusere på utdanningen vi tilbyr og forskningen som gjøres på universitetet. Vi burde bli flinkere til å bruke denne kunnskapen til å kutte våre egne klimautslipp på universitetet.

De skjulte, konkrete tiltakene

Universitetet i Bergen har flere tiltak som skal hjelpe studentene med å ta mer klimavennlige valg i forbindelse med egen utdanning, som blant annet Erasmusbuss og muligheten for å få stipend ved å skrive masteroppgave med fokus på bærekraft.

UiB har også et klimafond. Fondet er nå halvert fra 5 millioner til 2,5 millioner. I følge Carlsen var det fordi det ikke var nok søkere, og man kunne få mer klima for pengene på andre poster.

At det ikke var nok søkere til fondet illustrerer kanskje poenget:

Studentene kjenner ikke til disse tiltakene. 

Skal miljøsatsingen ut av studentpolitikkens ekkokammer og ut til studentene, må det fokuseres mer på formidling om konkrete tiltak som studentene kan benytte, enn på utopiske visjoner som ikke engang universitetsledelsen har troen på. 

• Les også: Til deg som har det helt fint: Slutt å syte