Morgendagens helters matparadoks

Du blir det du spiser, sies det. Med dagens landbruks- og matdepartement venter vi kanskje en økning i deprimerte nordmenn. For når du kjøper deg en grillpølse i kiosken, er det godt mulig at det er produktet av en ulykkelig gris som befinner seg i lompen.

Bør vi ikke sørge for at dyrene vi spiser har hatt et liv verdt å leve?

Jo, sier både studenter og politikere. Men mens regjeringen kutter midler til dyrevelferd, spiser unge mest kjøtt av alle.

I en rapport fra OsloMet kommer det frem at den yngre generasjonen er dem som er mest opptatt av bærekraft og dyrevelferd, men likevel spiser mer kjøtt enn eldre.

Joda, kebab, pølse og burger er digg det. Men bør ikke morgendagens helter bane vei for et bærekraftig og dyrevennlig kosthold?

Matvalg er uttrykk for identitet, og det er mye moral på tallerkenen.

Jeg skal verken drive veggis-propaganda eller bidra til kjøttskam. For i prat om mat trår jeg varsomt rundt machokultur og muskelbyggende proteinelskere som omtaler grønn mat som «kaninfôr». 

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at plantebasert mat utgjør et lavere miljømessig avtrykk enn animalsk kost.

Kombinert med at media har avdekket en rekke tilfeller av mislighold og mishandling av dyr på norske gårder de siste årene, er det kanskje ikke så overraskende at OsloMet-rapporten finner at seks av ti nordmenn bekymrer seg for velferden til landbruksdyret og fisken.

Har vi unge blitt en gjeng med politisk korrekte hyklere som lider av kognitiv dissonans? Eller stoler vi blindt på at regjeringen setter de nødvendige kravene for at dyrene skal ha det bra, slik at vi med god samvittighet kan nyte fredagstacoen i kollektivet?

Dersom sistnevnte er tilfellet, er det trolig flere skuffede etter forslaget til statsbudsjettet ble lagt frem i oktober.

Regjeringens harde prioriteringer førte til misnøye hos alt fra studenter og pensjonister til sukkertøy-elskere. Men mens de utilfredse gruppene roper høyt og milliardærene flykter landet, finnes det en gjeng med tause tapere.

For mens alle snakker om «for dyrt», hva med dyrene?

Landbruksdyrene ser nemlig ut til å nedprioriteres i år og. Eksempelvis har Mattilsynet siden 2013 jobbet med utkastet til felles forskrift som skulle gi grisene krav på mykt underlag.

I praksis lever mange av dem på hardt betongunderlag med bare litt strø og får aldri mulighet til å gå ut og rote i jorden. I samhandling med Mattilsynet har regjeringen nå sørget for å fjerne dette kravet. Dette gjør at vi fortsatt ikke kan garanteres at koteletten vår ikke er et produkt av betonggrisen.

Det er selvsagt mange bønder som driver med god dyrevelferd, men problemet er at praksiser som forårsaker dyr store lidelser er helt lovlige i Norge.

Vi kan trolig relatere til Arnulf Øverlands udødelige ord «Det er sørgelig, stakkars dem!». For bekymringen for dyr og miljø er der i aller høyeste grad.  

Dessverre viser det seg at når det kommer til handling, så tåler vi unge så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. I hvert fall om vi skal tro kjøttinntaket.

Kanskje er det viktigere for oss i den såkalte «generasjon prestasjon» å smykke oss med de politisk korrekte merkelappene som dyreverner, miljøaktivist og likestillingsforkjemper, fremfor å faktisk handle i tråd med disse verdiene.

La oss satse på at regjeringen tar grep, så spares dyr for lidelse og vi unge for indre konflikt. 

I mellomtiden: Ikke tenk mens du spiser.

• Les også: Tjener foreldrene dine mye? Det påvirker studievalg, viser ny forskning
• Les også: – Det er vanskelig å mobilisere grasrota når grasrota ikke er sinna nok