Når de tillitsvalgte skyter seg selv i foten

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sine egne meninger.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) har vedtatt at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er «persona non grata», altså uønsket, på Universitetet i Bergen. 

Det skjer etter en het debatt mandag kveld.

Vedtaket betyr at dine tillitsvalgte på UiB går inn for å nekte utdanningssektorens mektigste person å komme på campus, hvis han har lyst til å komme på besøk – potensielt for å drøfte saker og høre på innspill. 

Resolusjonen vedtas etter at Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo vedtok det samme torsdag forrige uke. Studentersamfundet i Trondheim stemte over at Borten Moe skulle gå av tidligere i år – et forslag som ikke gikk gjennom.

Det var lurt, for studentpolitikerne på UiB gjør lite annet enn å skyte seg selv i foten. Når man er studentenes tillitsvalgte sitter man nemlig i en privilegert posisjon. 

Studentpolitikerne forvalter ikke bare tillit og midler på vegne av nesten 20.000 studenter i Norges nest største by. De sitter også, i motsetning til den gjengse student, i posisjon til å snakke med de som sitter helt på toppen. 

Deriblant med sjefen for sektoren de selv fremmer interesser i.

Og når studentenstemmen nå symbolsk avfeier møter med ministeren på eget universitet, hvem skal Borten Moe snakke med på neste tur over vidden? 

Ikke studentene på UiB i alle fall.

Det er ingen tvil om at å boikotte hans tilstedeværelse på campus sender et tydelig signal om hva studentmassen mener om regjeringens politikk. Og studentene er tjent med studentledere som tar et klart standpunkt på deres vegne.

Det er forståelig at UiB-studentene også er lei av nedprioriteringer og er misfornøyde med ministerens prioriteringer. Men denne resolusjonen er ikke riktig verktøy å bruke.

Det bør være et minstekrav for studentene at dem man stemmer på i studentvalget er villige til å gå dialog med Utdannings-Norges øverste sjef.

Også når man er uenig i den øverste sjefens politikk. Også når man er veldig, veldig uenig.

Det understreker igjen hvor lite konstruktiv resolusjonen er, når den bidrar til å nekte Borten Moe å møte studentene der de er, for å snakke om ting man er uenige i.

Konsekvensene kan være at politikken går sin gang – med UiB-studentene plassert på sidelinjen.

Det er heller ikke utenkelig at Borten Moe blir sittende som politisk sjef for studentene frem til 2025. Det kan bli to statsbudsjett hvor studentparlamentene ved UiB og UiO får vanskeligheter med å møte mannen med pengesekken.

Innen den tid kan man håpe at studentpolitikerne snur og møter så mange som mulig, også dem man er uenige med.

Og la oss håpe de vil bruke mindre tid på å boikotte utdanningsministeren, og mer tid på å fremme politikk for bergensstudentenes beste.

Ingen er tjent med tillitsvalgte som holder seg for ørene. Men hvis det virkelig brenner på dass, kan de jo alltids møte ministeren til en kaffe på Blom, vegg i vegg med bygget han ikke er velkommen i.