«Silence» er ikke «violence»

Når jeg scroller nedover Instagram-feeden min en mandagskveld står det «silence is violence» på flere innlegg og stories. 

Utsagnet, som først ble tatt i bruk under Black Lives Matter-demonstrasjonene, har igjen bredt om seg. Sitatet brukes nå i kombinasjon med svært dystre og hjerteknusende bilder av foreldreløse barn på Gaza som kjemper for livet, sykehus som bombes og palestinere som tvinges til å flykte fra hjemlandet sitt. 

Jeg har ikke publisert noe om Gaza på Instagram-storyen min på en god stund, og jeg kjenner på dårlig samvittighet og skam. 

Er jeg et dårlig menneske fordi jeg ikke sier noe? 

Dersom stillhet er vold, betyr det at de som er stille i båten blir tildelt en mening de sannsynligvis ikke har. 

Utsagnet tar ikke høyde for at innsatsen man gjør ved andre politiske handlinger, som å for eksempel diskutere hendelsene på Gaza med vennene sine slik at de blir opplyst, støtte partier som støtter Palestina eller å delta i demonstrasjoner. Disse handlingene har en viktig betydning. 

Politisk aktivisme er ikke kun på sosiale medier, selv om sitatet får det til å se sånn ut. 

Og Instagram-aktivisme har absolutt sine fordeler. Deling av politiske budskap på Instagram har en svært lav terskel, og jeg poster ofte om ulike saker for å spre et budskap videre. Hvis mange nok bruker Instagram som en politisk plattform, kan man nå gjennom til politikere, men også til de som ikke leser nyheter, og som ikke får med seg det som skjer. 

Men utsagnet «silence is violence» stemmer ikke. 

Jeg frykter at utsagnet heller fungerer mot sin hensikt, og kan bidra til at flere unge vegrer seg for å si hva de egentlig mener. 

Det er ingen hemmelighet at mange unge mennesker ikke tør å ytre seg, i frykt for å bli kansellert eller for å få negative reaksjoner. Hvis man setter dette fenomenet i sammenheng med utsagnet «silence is violence» og Gaza-aktivismen på sosiale medier, så mener jeg at det kan bety dårlig nytt for unges politiske deltakelse. 

Å ikke poste Instagram-innlegg betyr ikke at man er på okkupantenes side i konflikten. 

Jeg stiller meg også kritisk til utsagnet med tanke på de som aldri poster noe som helst på sosiale medier, fordi dette sitatet sier at også de er på Israels side. Man må kunne gå ut fra at det ikke er sant, og at man ikke nødvendigvis støtter Israels sak fordi man publiserer lite eller ingenting på sosiale medier. 

Utsagnet er derfor, etter min mening, feilslått. 

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om dette, og derfor mener jeg at utsagnet kan dytte flere folk vekk fra denne viktige saken, i stedet for å inkludere dem. Da virker det mot sin hensikt. 

Til tross for at Instagram-aktivisme har sine positive sider, fungerer sitatet mot sin hensikt. Man får tilskrevet meninger man ikke har, noe som fører til at man lar være å ytre seg.

Vi kan bedre enn dette. 

«Silence» er ikke «violence».