Synd at oppmøtet på debatten var labert

Torsdag 20. april arrangerte Studentparlamentet i Bergen «Den store Studentvalgdebatten» på Kvarteret, der det først var duket for debatt mellom kandidatene til Universitetsstyret, etterfulgt av debatt mellom de seks listene som kjemper om seter i Studentparlamentet.

Som førsteårsstudent, førsteårsvelger og førstegangsgjenger på studentdebatt ville jeg se om arrangementet kunne gi gjennomsnittsstudenten et bedre innblikk i hvem det skal stemmes på under valgene. 

Av kandidatene som stiller til Universitetsstyret var det de to parene Jens Håkon Birkeland og Sigrid Vorland, samt Victor Botnevik og Ida Lutro som deltok på debatten. Elisabeth Huseby og Alexander Bouadaud–Dale er også kandidater til styret, men deltok ikke. 

Alle de seks listene som stiller i valget var i tillegg til stede under listedebatten, men ikke alle listene hadde toppkandidatene som debattanter. 

Jeg kom til å innse kjapt at som utenforstående student i studentpolitikken var jeg i mindretall. 

Tross gratis kaffe, te og snacks, ble nok «Den store Studentvalgdebatten» mindre enn navnet først kan antyde. Med et publikum bestående av knappe 25 studenter, der de fleste er kjente fjes fra studentpolitikken, ble tilskuertallet for lite til å fylle alle stolene som var satt ut. 

For de spesielt interesserte 

For en utenforstående førsteårsstudent ble det under debatten vanskelig å skille kandidatene til Universitetsstyret. Å finne ut hvem som fortjener min stemme kunne faktisk sies å være umulig. Kandidatene var stort sett enige, med det jeg vil kalle vage diskusjoner innimellom, som gjorde at debatten ble tidvis tørr. 

Ord og setninger om NSO, Velferdstinget og studentutvalg ble slengt frem og tilbake, og kunne gjøre det utfordrende å forstå hva som ble debattert, hvis man ikke har satt seg godt inn i studentpolitikkens organisering på forhånd. 

En forklaring på alle disse studentpolitiske begrepene kom heller ikke. Dette gjorde det lett for den alminnelige student å falle ut og heller prøve å skjønne hva ordene betyr, enn å faktisk fokusere på debatten. 

Informativ listedebatt 

Debatten mellom listene derimot, viste seg å være svært informativ. Tross diskusjoner om hvem som kun fremmet symbolpolitikk og ikke, hvor flere av listene kun endte opp med å peke rundt på hverandre, var det mye å hente for meg her. 

Tema som klima, gratis pensum, skjenkebevillingen på campus og lunsjtilbud ble debattert, og som tilskuer ble det mulighet i å få et innblikk i hva listene er opptatt av. Det ble blant annet heftig debatt om campus kan defineres som offentlig plass eller ikke, og dermed om Moderat listes forslag om alkohol på campus strider med norsk lov. 

Det ble også debattert hvordan man skulle nå ut til den gjennomsnittlige UiB-student, og dermed få opp valgoppslutningen. 

Lav interesse, lav oppslutning

Det er synd at oppmøtet på debatten var labert, da den til tider var særdeles informativ. Likevel ville nok ikke en tre timer lang debatt om studentpolitikk hjulpet på engasjementet hos de fleste studenter, selv hvis de hadde visst at den eksisterte. 

For min egen del førte debatten til at jeg kunne utelukke enkelte lister, men å finne ut nøyaktig hvilken liste og kandidat jeg kommer til å velge gjenstår fortsatt å se.

LES MER OM STUDENTVALGET VED UiB:

• Disse listene stiller til valg
• Disse kandidatene ønsker din tillit i Universitetsstyret
• Leder: «Synlig politikk kan trekke studentene opp av sofaen»