Krisepakken til studentene er klar
Nytt tillegslån, studentansettelser og mer penger til studentskipnadene. Likevel ikke nok, ifølge opposisjonen.
I slutten av januar vedtok Stortinget en millardkrisepakke til studentene. Da ba de regjeringen om å opprette en ny krisestøtteordning for studentene så raskt som mulig.
I stortingsvedtaket het det at «ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020».
Like etter svarte forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Aasheim (H) på bestillingen med å legge frem en ny tiltakspakke for studenter (se faktaboks).
I går ble pakken vedtatt i Stortinget.
Større stipendandel
I den nye krisepakken har studentene mulighet til å ta ut et lån på 26.000 kroner – samme sum som under fjorårets ordning.
Andelen av lånet som er stipend har derimot økt til 40 prosent, tilsvarende 10.400 kroner.
I fjor var stipendandelen 8000 kroner. Da søkte 20 prosent av studentene på tilleggslånet, ifølge regjeringen.
For å kvalifisere til lånet må du kunne dokumentere tapt inntekt i perioden mellom 16. juni 2020 og 15. juni 2021
Regjeringen ga beskjed om at det skal bli mulig å søke på lånet innen slutten av uken, og fredag 26. februar kunne studentene søke om tilleggslånet.
Ikke den fulle milliarden Stortinget bestilte
I bestillingen fra Stortinget var kravet at det skulle brukes én milliard på krisestøtteordningen. I regjeringens pakke var summen nedjustert til rundt 750 millioner.
Arbeiderpartiets talsperson for forskning og høyere utdanning, Nina Sandberg, mener det er viktig at det omsider kom en krisepakke, men at den burde vært større og favnet bredere.
– Nå mangler det 250 millioner på den fulle milliarden. Vi har presset på for kriseordningen, men skulle gjerne sett at den ikke var så snever, sier hun.
Hun mener at stipendandelen skulle vært større, med et minimum 45 prosent.
I tillegg skulle Sandberg gjerne sett at krisestøtten også inkluderer førsteårsstudenter, noe hun mener den nye ordningen ikke gjør.
– Alt i alt mener vi regjeringa både er seint ute, og at pakken er litt puslete med tanke på de utfordringene vi står i, sier hun.
Også andre opposisjonsmedlemmer var misfornøyde med regjeringens pakke.
MDGs vararepresentant Kristoffer Robin Haug var krass i sin kritikk under tirsdagens stortingsdebatt.
Han påpekte at studenter står utenfor mange av de grunnleggende velferdsordningene, og derfor treffes ekstra hardt av krisen.
– Under koronapandemien har denne urettferdigheten blitt avslørt og dessverre forsterket. Mens de fleste andre, selv utleiebaroner, får tilskudd fra staten, har studentene i hovedsak fått lån, og selv lånebeløpene er langt lavere enn den inntekten mange har mistet, og langt, langt lavere enn det andre arbeidstakere har krav på, sa han fra talerstolen.
Penger til studentansettelser og studentsamskipnadene
I tillegg til kriselånet inkluderer pakken midler til andre studentrettede tiltak. Universitetene og høyskolene får penger til å lønne studenter som gir faglig oppfølging til andre studenter.
Studentsamskipnadene får midler til å sette i gang sosiale lavterskeltilbud, og 10 millioner bevilges til ulike former for psykisk helse-tiltak.
Sandberg mener flere av disse tiltakene er gode, men at det også her skorter på summene.
– Vi foreslo 40 millioner til psykisk helse-tiltak, det er fire ganger mer enn hva regjeringen satt av.
Gjelder bare studenter
Leder av Norsk Studentorganisasjon, Andreas Trohjell, er greit fornøyd med pakken som ble vedtatt. Samtidig ønsket han seg en mer generøs økonomisk støtte.
– Vi skulle gjerne sett at studentene ikke var den eneste gruppen som får krisestøtte i form av lån, og at pakken også traff bredere. Men det viktigste nå er at vi har fått en helhetlig pakke på plass, sier han.
Sammenlignet med det forrige kriselånet, mener han likevel at det nye lånet treffer både bedre og bredere.
– Det er en del grupper av studenter som ikke var kvalifiserte for krisestøtte forrige gang som er det nå. For eksempel ringevikarer og studenter på nulltimerskontrakter. Det er ganske mye som nå godtas som grunnlag for inntektsbortfall.
Ifølge Trohjell har pandemien avdekket at studiestøtten generelt er for lav.
– Pandemien har vist at studenters økonomi er veldig utsatt. Vi jobber derfor for at studiestøtten skal økes på generell basis. I tillegg jobber vi for at studenter skal inngå i andre velferdsordninger, som for eksempel dagpengeordningen.
LES OGSÅ: Skyhøye strømpriser i Bergen
LES OGSÅ: Rektorvalgkampen ved UiB er i gang