Kule damer med silkemyk harmoni

Klossmajor, bestående av Dorothea Økland , Karoline Karlsen og Maja Sørbø, slapp sitt andre album, «Alt jeg ikke har» 17. mars, og er i den anledning på turné.

Etter å ha hatt Klossmajors første album «Ordner seg for snille jenter» (2022) på repeat, var forventningene høye da bandet, bestående av Dorothea Økland, Karoline Karlsen og Maja Sørbø, slapp albumet «Alt jeg ikke har» tidligere i mars.

Da de torsdag 30. mars spilte på konsert, var jeg likevel spent på hvordan de klarer seg live.               

Unikt samspill      

Etter en litt nervøs start, går stemningen fort opp under låta «Diamanter», hvor bandet får god hjelp av publikum til å øke trykket i rommet.

Og for en harmoni de har sammen! De synger silkemykt og feilfritt. Ekstra fint synger de på sangen «Når jeg ser deg igjen», der mange i publikum nok fikk kjenne på gåsehud og hjertesmerte med linjer som «At jeg likte deg for godt midt i juli en natt som er glemt» og «Så var det bare jeg som stod her igjen».

Råskapen deres kom aller best frem i låta «Venn med meg selv i kveld» med heftige trommer og mye selvtillit fra musikerne.

Dette smittet over på publikum, som smilte, danset og sang seg gjennom hele låten. 

Godt oppmøte   

Gruppen utbrøt flere ganger hvor utrolig rørt de var over at det var kommet så mange på konserten. 

– Wow! Så mange det var her. Så sykt stas!, roper Karoline Karlsen fra scenen. 

Merker de her et vendepunkt i karrieren? De fleste i publikum kunne teksten på mange sangene, så noen faste fans i Bergen, har de nok allerede fått.

De fikk med seg alle, fra første rad til bakerst i lokalet, på allsang med sangen «Alt jeg ikke har». 

– Nå tar det av her, Bergen! utbrøt de i ekstase fra scenen. 

Lite bevegelse

Gruppen stod mye i ro og hadde samme oppstilling på scenen gjennom hele konserten. De veksler på å være i front som vokalister, så dette kunne gjort konserten enda mer interessant om de hadde variert mer i plasseringen under showet.  

Til sangen «Råd» passet dette perfekt, da låten er nær og handler om «råd man ikke vil ha, men som man egentlig trenger», i følge dem selv. På denne låten får gruppen virkelig vist frem vokalene sine, og både stemmene og sårbarheten i låta kom enda bedre frem live enn på studioversjonen.

Til tross for at det kunne ha vært et mer spennende sceneshow, innfridde Klossmajor virkelig forventningene jeg hadde til dem før konserten. Med de vakre sangstemmene, formidlingsevnen og tekstene som jeg kjenner meg mye igjen i, håper jeg vi får sett mer av dem på enda større scener i framtiden. 

Jeg har stor tro på at disse damene kan nå så langt de vil, men da må de tro det selv også.

• LES OGSÅ: Marsslippene du kan håpe ligger i påskeegget

• LES OGSÅ: Cine Latino: Mer enn bare narkokrim