– Akkurat nå føler jeg nesten ikke at jeg har et liv. Jeg er på skolen fysisk, men ikke psykisk

– Jeg ønsker at folk får vite at det finnes et land som heter Palestina, som ikke bare er et land preget av krig, forteller Miral Alabbasi. 

Hun kommer selv fra Palestina, og går femte året på farmasi på Universitetet i Bergen. 

Hun har stått på Torgallmenningen hver dag med et Palestina flagg på skuldrene og holdt appeller for å fortelle om hennes bakgrunn, og kulturen hun er så glad i. 

– Vi har masse historie, mat og kultur, men alt folk vet er at det er krig. 

– Jeg har lyst til å stå her og snakke om mitt Palestina, som er så vakkert, uttrykker Alabbasi. 

Lever et dobbeltliv

Alabbasi uttrykker at det er vanskelig å være midt oppe i en eksamensperiode der man skal fokusere på lesing og fremtidige vurderinger, når man kan føle på krigen så tett på kroppen. 

Ved Alabassi står folk i sirkel rundt dem som taler, og hører nøye etter mens de holder både plakater og Palestina sitt flagg i hendene. 

– Jeg føler jeg lever et dobbeltliv, sier Alabbasi. 

– Akkurat nå føler jeg nesten ikke at jeg har et liv. Jeg er på skolen fysisk, men ikke psykisk. 

Alabbasi har selv vokst opp i Palestina og har opplevd krig. Hun har fortsatt venner og familie der, som nå står midt oppi en væpnet konflikt. 

– Jeg føler på sterke følelser og bekymringer hele tiden for de som står meg nærmest som oppholder seg i en krigssone nå. 

– Målet mitt her på Torgallmenningen er å snakke for dem som ikke har en stemme. Fordi familien min venter på at jeg skal tale deres sak, uttrykker Alabbasi. 

Alabbasi forteller at hun kan snakke om saken i timevis, og viser mye engasjement. Samme engasjement kommer fra de som etter tur tar mikrofonen for å si sin mening om hva som skjer i Midtøsten. 

Emosjonelt å ytre seg

Det har vært vanskelig for Alabbasi å gå opp på talerstolen og ytre seg, men hun forteller at hun skal fortsette å engasjere seg i saken frem til krigen er over. 

– Det har vært veldig emosjonelt å snakke om alt det jeg føler, men det har vært fint å bli hørt og være sammen med folk som er like investert i saken som meg. 

–  Noen ganger har jeg bare lyst til å skrike, uttrykker Alabbasi. 

Det er flere studenter som har valgt å tale på Torgallmenningen. Enas Abdalsalam studerer historie og Ahmed Omar studerer sammenlignende politikk. 

De har begge vært her alle dagene demonstrasjonene har foregått, og de kommer begge to fra Palestina. 

Mens Omar og Abdalsalam prater om sitt behov for fellesskap roper gruppen som har møtt opp på Torgallmenningen “Free Palestine” i kor.  

Bra å kjenne på et fellesskap nå

– Det har vært viktig for oss å være her sammen med de andre demonstrantene. Man føler et sterkt fellesskap og får anerkjennelse for de følelsene man holder inne, sier Omar. 

– Å stå midt oppe i en eksamensperiode og kjenne på disse tunge følelsene har vært hardt, og da er det fint å ha en arena som dette, uttrykker Abdalsalam. 

Omar forteller at det har vært veldig fint å være med på demonstrasjonene, og at det har vært et bra lavterskeltilbud. 

– Det har bare vært å møte opp, og hvis man har hatt noe på hjertet har man hatt mulighet til å ytre seg, uttrykker Omar. 

Omar og Abdalsalam har ikke møtt så mange andre studenter på demonstrasjonene, og forteller at det har vært flest voksne som har dukket opp på Torgallmenningen. 

Ønsker at Norge gjør mer

Begge to oppfordrer alle til å sette seg inn i saken, og ta et standpunkt. 

– Jeg synes ikke man kan være nøytral lenger. Vi trenger at folk forstår hva som skjer i verden nå. Setter seg inn i historien og nyhetene, uttrykker Omar. 

Både Omar, Abdalsalam og Alabbasi håper at Norge tar et sterkere standpunkt til konflikten mellom Palestina og Israel. 

– Det er på tide at Norge anerkjenner Palestina, og holder Israel ansvarlig, sier Omar. 

– Jeg håper at Norge boikotter Israel og slutter med all handel med dem, forklarer Alabbasi.

Les også: – Mens vi feirer her, blir det drept 13 sivile palestinere hver time

Les også: Forbereder seg til et intenst og voldsomt stykke

Les også: – Søknadsprosessen er mye basert på tillit