Arme Riddere i regnfrakk og sydvest for å hedre et kvart århundre

Allerede før konserten i Håkonshallen står et hav med menn og svinger med stemmebåndene. Det var publikum selv som først brøt ut i sang.

–  ­Kjære venner, tenk nu er vi her igjen, her igjen. Vi er en broket forsamling av utbrente menn, lyder det fra forsamlingen. 

Jon Danielsen forteller at både han og resten av publikum består av korets tidligere medlemmer. Selv var han medlem fra 2014 til 2018 og er utnevnt med tittelen kommandørridder.

– Men vi slutter aldri. Vi er fremdeles med, sier han.

Salen fylles av rop og tramping fra publikum til gulvet rister:

–  Få se på ridderne!

Straks bryter en annen dominerende rytme inn, og publikum blir stille. Ut kommer en rekke med Arme Riddere, og student og kommandørridder i koret Olav Straume ønsker velkommen til konsert.

En sterk internkultur

Mannskoret går raskt fra sang til sketsj. Publikum vet hva som kommer.

–  Det var en varm, mørk og stormfull aften. Gamle og nye mimret om gamle dager, sier lærerstudent Tobias Finsrud (24) fra scenen.

–  Alt var bedre før, roper publikum i salen.  

Danielsen sier dette er et ordtak mellom generasjonene i koret fordi alle mener den tiden man selv var aktiv, var best. 

– Men så må vi samtidig bite i oss at koret stadig blir bedre, selv om vi egentlig ikke vil innrømme det, sier Danielsen og ler.

–  Er det sånn at det var bedre før, spør koret.

– Ja, roper salen tilbake.

Koret mener de har stått sterkt i studentmiljøet mye på grunn av et godt samhold med både nye og gamle riddere. 

Formålsparagrafen deres lyder som følger: «At bedåre og begeistre med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi».

–  Vi har en sterk internkultur, som gjør at vi står sterkt sammen, sier Øyvind Birkeland som er korets leder.

Han studerer rettsvitenskap og har tittelen Rittmester i koret. 

Startet på Kvarteret i ikke-matchende boxershorts

Medlemmer fra Det Akademiske Kvarter stiftet mannskoret i februar 1996. Arme Riddere er det offisielle mannskoret til Universitetet i Bergen (UiB). Koret består av 24 studenter fordelt på fire stemmer.

–  Det var tre «founding fathers» som grunnla Mannskoret Arme Riddere en sen kveld på byen, sier Birkeland.

– Den uoffisielle historien er at det var én av dem som ville sjekke damer, én som ville ha en losje og én som bare slang seg på, og da ble mannskor løsningen, sier Danielsen.

Birkeland forteller at mennene senere fikk med seg en gjeng som møttes til korets første øvelse. Da var de ti menn. Senere skulle de stille seg opp på trappen til daværende rektor, Jan Fridtjof Bernt, og fortelle om det nye koret de hadde stiftet. Da opptrådte de i regnfrakk, sydvest og ikke-matchende boxershorts. 

–  Så gikk de ned i baren på Kvarteret og sang sin første to-sangers-konsert, sier Birkeland.

Danielsen sier ur-ridderne, den første gruppen riddere, er en viktig grunn til at koret eksisterer og at koret har vokst over all forventning. 

–  Det har begynt helt i det små med folk som ikke har drevet med kor før, så har det bare vokst på seg. Nå er det en helt annen organisasjon: Vi driver mye mer profesjonelt enn det vi gjorde på den tiden, sier han.

–  Ønsker å beholde studentkoret i oss

Ingen av dem som er med i koret i dag, har vært med fra starten av. En normal fartstid i koret er omtrent tre til fire år. 

– Det er en flodbølge av informasjon om tradisjoner, rutiner og faste ting man må lære som gjør at tradisjonene blir tatt med videre, sier Birkeland.

Salen gjentar klapping, jubel og tramping gjennom konserten. Dette en del av tradisjonen.

Birkeland sier repertoaret deres har vært ganske likt hele veien. De har operert med tre hovedsjangere som har vært med Mannskoret hele veien.

–  Vi operer med nasjonalromantikk som det klassiske mannskoret, bedåringslåter som er kjærlighetslåter og låter der vi skriver egne tekster og gjerne til egen melodi hvor vi prøver å være morsomme. 

Han sier at de har en «sky is the limit»-holdning.

–  Men vi har en balansegang mellom å ikke bli for seriøse og å beholde studentkoret i oss. Det er viktig.

• Les også: UiB sendte radioaktivt avfall til feil sted
• Les også: Apropos: I hodet til en potensiell hjemmesitter