«Bare litt ekstra menssmerter»
Omtrent 260.000 personer i Norge har sykdommen endometriose, som gir sterke smerter og blødninger. Likevel har få hørt om det.
Flere og flere kvinner står frem med sin sykdom og forteller om hvordan de har blitt møtt. Her er det en mangel på opplysning og forskning. Kvinner forteller at de har blitt møtt med utsagn om at de bare må ta en Paracet og leve med det, fordi «du er jo kvinne».
Ifølge Endomterioseforeningen hadde vi allerede hatt en kur mot sykdommen om bare flere hadde visst om den. Derfor skal vi gjøre vårt for at dere studenter kan møte de med endometriose med forståelse.
Livmorens vegg består av en slimhinne som kalles endometriet. Det er her et eventuelt befruktet egg fester seg for å få næring til å vokse. Omtrent én gang i måneden får kroppen beskjed om at det ikke ble noe befruktet egg i livmoren, og da støtes endometriet ut gjennom skjeden. På folkemunne kalles dette mensen.
Smertene før og/eller under mensen kommer ofte av sammentrekninger og kramper i livmoren. Ved kraftigere smerter kan blant annet endometriose være en underliggende årsak.
Ved endometriose vokser vev som ligner på endometriet utenfor livmoren, ofte i nærheten av eggstokkene, utenpå livmoren, blæren og/eller tarmene. Denne nye slimhinnen vil også påvirkes av hormoner og blø under mensen slik som livmoren gjør, men har ikke samme utførselsgang. Mensen kommer vanligvis ut av skjeden, men blødningene i den nye slimhinnen kommer ikke ut og vil gi en betennelsesreaksjon. Dette fører til at det kan danne seg arrvev på organer i magen, og de kan vokse sammen inntil hverandre. Det er ikke farlig, men vil kunne gjøre veldig vondt i noen tilfeller, også utenom menstruasjonen.
Har du kraftige mensensmerter, betyr ikke det nødvendigvis at du har endometriose. Men om smertestillende ikke fungerer og det går utover hverdagen, bør du oppsøke en lege. Vær likevel litt obs – det er ingen prøver som kan tas for å diagnostisere, og det er også mange leger uten god nok kunnskap om sykdommen.
Ifølge Endometrioseforeningen tar det omtrent sju år å få stilt diagnosen i Norge. Da det nye vevet ikke er helt likt som i livmoren, kan det ikke behandles ved å fjerne livmoren, noe mange tror. Behandlingen går i å lindre plagene og øke livskvaliteten. Vi krysser fingrene for at det nyoppnevnte regjeringsutvalget for kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv finner ut av at dette er et område der det kreves mer forskning.
Smask og dask,
Magnus & Marie
Magnus og Marie er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet. Har du spørsmål, ris, ros eller noe på hjertet? Send inn anonymt til magnusogmarie@studvest.no! Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte eller etterspørre kilder.