Betydelige forskjeller på revyenes budsjetter og medlemstall
Skolene og fakultetene i Bergen har vidt forskjellige utgangspunkt for å sette opp revyer.
Norges Handelshøyskole (NHH) har lang tradisjon for å arrangere en av byens største studentrevyer i forbindelse med UKEN-festivalen, som avholdes hvert partallsår.
UKErevyen hadde utgifter på mellom 500 000 og 550 000 kroner i fjor.
I 2018 var det 4750 personer som kjøpte billett til UKErevyen, til en totalsum rett i underkant av en million kroner. I 2014 kjøpte over 6000 personer billett til UKErevyen.
– Et stort budsjett tillater oss å leie inn profesjonelle instruktører, kult lyd- og lysutstyr og arrangere sosiale aktiviteter utenom, forteller revysjef for UKErevyen 2018, Henrik Rangøy Holte.
– Får til veldig mye med veldig lite
Til sammenlikning måtte årets BTS-revy ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) klare seg på 1/30 av budsjettet til NHH.
BTS-revyens utgifter til årets forestilling var på 17 100 kroner.
Revysjef Helge Konstad mener imidlertid at størrelsen på budsjettet deres ikke har vært en begrensning for prosjektet.
– Vi får det til å funke og klarer å lage et produkt som ser bra ut, sier Konstad.
Det ser revysjefen ut til å ha rett i. Årets BTS-revy solgte nemlig 1169 billetter, nesten dobbelt så mange som året i forveien. De gode salgstallene ga revyen en inntekt på 92 350 kroner, noe som er godt over fem ganger mer enn de samlede utgiftene.
– Vi har utrolig flinke folk som får til veldig mye med veldig lite, sier Konstad.
Noen har mange frivillige, noen har få
Det er også store forskjeller på revyene når det kommer til antall deltakere. Fjorårets revy ved NHH hadde 80 personer som bidro til gjennomføringen av showet. På andre enden av skalaen er årets BI-revy, et prosjekt bestående av kun 25 personer.
BI Bergen har arrangert revy som et selvstendig prosjekt de siste fem årene. UKErevyen hadde til kontrast sin første oppsetning allerede i 1946.
– Med tanke på BI-revyens korte levetid har vi ikke en veldig opparbeidet revykultur enda, sier BIs fungerende prosjektkoordinator ved BI-revyen, Andrea Lynnæs. Hun var også manusforfatter for årets revy.
Studentene på Marineholmen hadde planlagt totalt to visninger av årets revy, men få solgte billetter førte til at kun den første oppsetningen ble gjennomført. Den ble imidlertid vist for en utsolgt sal med 200 i publikum.
– Det ble budsjettert å selge om lag 200 billetter, men vi hadde så klart et ønske om å selge flere, forteller Lynnæs.
– Dyrere og mer styr desto flere man er
Ved Det medisinske fakultet er det populært å være en del av revymiljøet. Medisinrevyen 2019, som hadde premiere denne uken, består av 63 personer.
Revysjef Torje Uggen forteller at det er ønskelig at alle deltakerne føler en tilhørighet til og kjenner seg selv igjen i sluttproduktet. Det blir vanskelig dersom man er for mange, mener han.
– I tillegg blir det dyrere og mer styr med sosiale aktiviteter desto flere man er.
Samtidig kan man ikke være for få. Da må de som deltar jobbe for 1,5 person, forteller Uggen. Revysjefen mener Medisinrevyen har funnet en god balanse mellom de ulike hensynene.
– Det ideelle antallet deltakere kommer an på hvilken revy man ønsker å lage. Vi har for eksempel egen dansegruppe. For vår forestilling har 63 personer fungert godt, sier han.
- Stor skjevhet i kjønnsbalansen blant artistene som spiller på Kvarteret
- Henrik og Lydia vant tidenes første utgave av «Skal vi Jussdanse»