Borealis er for deg som vil utfordre deg selv – og for kultureliten

Det er tidlig vår i Bergen by, og festivalen Borealis har tatt over samtlige av byens kulturlokaler. Siden Borealis er en eksperimentell musikkfestival, er det naturligvis ikke bare konserter på Verftet som gjelder ved denne anledningen. 

Med 20 års erfaring i baklomma, finner Borealis alltid nye og unike spillesteder hvor lyd du ikke visste at fantes kommer til uttrykk.

Utekonsert i minusgrader

På mitt andre år som anmelder av festivalen, har jeg allerede skjønt at mye som presenteres her kan kategoriseres som sært.

På Borealis tar du med deg et åpent sinn, en stor bøtte tålmodighet, og med en klar forventning om at musikken kan framprovosere ubehaget som ligger rett under huden på deg.

Selv er jeg en student som liker å tro at jeg er åpen for mye forskjellig av musikk og lyder. I realiteten føler jeg meg greit alternativ bare jeg hører på Khruangbin på Spotify. 

Under åpningskvelden av festivalen er arrangørene likevel tydelige på at Borealis er en festival hvor alle skal føle seg velkomne. Den første bemerkningen jeg gjør meg idet jeg ankommer åpningen, er likevel at dette rommet er fylt med internasjonale bransjefolk.

Kultureliten er samlet i Bergen by, og den gjennomsnittlige student er ikke å se. 

New York Times´ tilstedeværelse understreker kulturelitepreget, mens en varm cider fra Hardanger serveres når publikum blir ledet ut til den nye utendørs – arenaen Hallen USF.

Ja, du hørte riktig: Borealis byr på utekonsert med poetiske og musikalske innslag i vonde minusgrader. 

Til tross for at lokalet og utsmykningen i taket er unik, klarer jeg dessverre ikke å fokusere på den elektroniske lydkunsten når kroppen jobber på spreng for å holde varmen. Jeg takker Borealis for varm cider, men gleder meg til å legge meg under dynen.

Krever åpenhet og tålmodighet

Lørdag morgen har jeg endelig fått varmen tilbake, og det er duket for samisk eksperimentell musikk på Østre. Her er jeg vitne til et sterkt og skiftende musikalsk innslag som er selve beviset på at musikk ikke bare skal være fint, men også vondt.

En underliggende spenning preger opptredenen, hvor det skifter fra skjærende og ubehagelige rop, til noe sart og vakkert. Det hele er så kraftfullt at visse i publikum holder seg for ørene, og Borealis leverer ordentlig sterk kost idet jeg begir meg ut i helgen.

Noen av lydklippene gir meg en ubehagelig følelse, mens andre er så rørende at jeg får gåsehud. Det som i alle fall er sikkert, er at det krever en viss åpenhet og tålmodighet for å klare å nyte denne kunstneriske opplevelsen. Men så er kanskje nettopp poenget at det ikke skal nytes. 

Det er fint at Borealis ønsker å nå ut til alle, men dette er virkelig ikke for alle, tenker jeg idet jeg forlater Østre. 

Musikk for sjøbading

Søndag morgen motbevises dette totalt. Plutselig når Borealis ut til både barna, de voksne og de unge. Stemningen som skapes idet publikum samler seg i bassenget på Nordnes sjøbad denne regnfulle morgenen er helt unik.

Mira Thiruchelvam, som blant annet har stått på scenen med Karpe, leverer tidenes utekonsert hvor hun mixer hip hop, tamilsk tradisjonsmusikk og ambient til noe jeg utelukkende digger. 

Opptredenen er en seanse av mange lag og sinnsstemninger, til tross for at det sannsynligvis er festivalens mest populærmusikalske innslag. Performancen blir særlig sterk når musikken bygger seg opp, og en mektig danser inntar gulvet på Nordnes.

Det hele beveger seg fra noe harmonisk og meditativt, noe som mesterlig kler omgivelsene, til noe rått og kraftfullt. Publikum i vann danser med rivende entusiasme, og det er rett og slett umulig å ikke kjenne Thiruchelvam og danserens enorme kraft på Nordnes denne dagen. 

Konserten avsluttes med at Thiruchelvam og danseren står med armene ut mot havet på toppen av sjøbadet. Selv synes jeg synd på alle de som ikke var der, og kunne ikke hatt en bedre start på søndagen.

Til tross for at det er mye på Borealis som ikke faller helt i smak hos en halvveis alternativ student, er dette festivalen som serverer samtidsmusikk du neppe har hørt tidligere.

Hvis du vil utfordre deg selv, er Borealis stedet å være.

LES OGSÅ: Kampen om byrottene

LES OGSÅ: Jesus Christ, Immaturus leverer!